Kopier som prøver å være originale? #1

Noen ganger finner elendige filmstudioer ut at de skal kopiere populære filmer, til tross for at de er kjent for sine b-c-d-filmer. Altså elendig kvalitet. The Asylum, som står bak Sharknado-serien, har kommet ut med en skokk av kopier. Som Transmorphers (kopi av Transformers) og Snakes on a Train (eller originalen; Snakes on a Plane).

I denne omgang vil jeg ta opp The Curse of La Llorona, en av hitfilmene fra 2019, og dens motstykke The Haunting of La Llorona, også fra 2019.

Først vil jeg utdype hva La Llorona er.

La Llorona er en folklore (folkeminne) fra Sør-Amerika, og betyr den gråtende kvinnen.
Hun druknet sine egne barn av sinne over at hennes ektemann var utro. For å siden drukne seg selv og gå igjen på jorden som en ond ånd som gråter over sine synder og sikkert av selvmedlidenhet over at barna er i himmelen og hun sitter fast på jorden.

Hvis du hører henne gråte så må du løpe, ellers vil den gråtende kvinnen drepe deg.
Hun kidnapper også barn i den tro om at det er hennes egne.

Ganske vilt å vite at dette er en myte som noen foreldre forteller sine barn i Sør-Amerika sånn at de ikke skal være ute for lenge på natten.

Nå over til filmene, først originalen (eller en av dem, er noen eldre filmer som også omhandler La Llorona) og så skal jeg se om kopien i det hele tatt kan sammenlignes.

The Curse of La Llorona (2019)

Coveret er mer tamt, pent og dramatisk enn det er skummelt.

Fra skaperne av Conjouring-universet kom det en ny utspringer, for det var ikke nok med de allerede utallige filmene som for hver film mistet en del av sjarmen og aldri levde opp til den fantastiske starten. Dog forfriskende at de bruker en gammel myte fra Sør-Amerika fremfor hjemsøkte dukker og onde nonner.

Filmen starter med opphavet til La Llorona, hvor hun drukner sine barn. Heldigvis fortsetter vi ikke på 1600-tallet men beveger oss litt nærmere vår tid, nemlig 70-tallet. Ikke at jeg helt ser hvordan vi er på 70-tallet, tapetene er ikke like horrible som jeg har sett på Google, og slengbuksene slenger ikke så mye som jeg forventer. Bilene er derimot ganske retro, men så er jo veteraner fremdeles populært.

Ingen slengbukse = ingen disko!

Anna, med den skuffende slengbuksa i midten av bildet over, jobber som saksbehandler innenfor barnevern. Hun får inn en bekymringmelding om to gutter som ikke lenger dukker opp på skolen, så hun oppsøker deres hjem og der møter hun på moren, Patricia, som ikke oppfører seg normalt. Guttene er låst inne på et rom og deres mor ba for harde livet om at hun ikke måtte slippe ut, for da vil hun ta dem.

Selvfølgelig tror Anna at det er moren som er gal og skader sine barn, for de har brennmerker på armene. Ikke akkurat overraskende, alle og enhver ville kommet frem til den konklusjonen.

Brennmerker, veldig lurt å ikke behandle dem. Noen burde ha vært medlem av Røde Kors.

Anna tar guttene med seg for deres sikkerhet, lite visste hun at neste dag ble de funnet druknet i en elv. Moren får skylden, til tross for hennes desperate ord om at de ble drept av La Llorona.

Selv har Anna to barn, en gutt og ei jente. Gutten er av den nysgjerrige sorten, så når han ser og hører en dame gråter bestemmer han seg for å oppsøke henne. Brennmerker på armen var takken for å bry seg.

Brennmerkene går ikke upåaktet hen, barnevernet som Anna jobber for oppsøker henne for å finne ut om det er hun som skader barn, for Patricia var allerede under oppsyn og er uskyldig i det hele.

Deretter begynner La Llorona å bli aktiv hos Anna. Dukker opp i ny og ne i sin vakre, hvite drakt, mens hun gjentatte ganger prøver å drepe barna.

Ikke akkurat den husokkupanten man helst vil ha. Ikke at man vil ha en, men helst ikke hun der.

De oppsøker en prest, som så sender dem videre til en tidligere prest som nå driver med litt mer spirituell tilnærming til det okkulte. Rafael, eks-presten, er ikke særlig interessert i å hjelpe til, frem til han oppdager brennmerkene på barnas armer. Han har aldri sett La Llorona, men nå har han sjansen til å skryte om det også, så da vil han plutselig hjelpe til.

Deretter får vi oppleve en seremoni som skal være til deres beskyttelse, og så noe med tre og en amulett, men jeg duppet litt av her så jeg tror jeg mista tråden her.

Tror de holder på å vinne kampen, helt til Patricia plutselig bryter inn og innrømmer at hun har sendt forbannelsen om La Llorona til Anna som straff for at hennes barn døde. 

Uortodoks "tikken - du har'n!", kan heller ikke sendes tilbake for barna er allerede døde.

Nå som beskyttelsen har blitt ødelagt så er vi klare for litt mer La Llorona som jakter på Annas barn.

Men så veiver de amuletten foran ansiktet hennes, og hun ser normal ut i noen sekunder, helt til hun ser seg selv i speilet og blir stygg igjen. Anna kommer barna til unnsetning når hun stikker henne i brystet med et kors laget av et spesielt tre som La Llorona ikke liker. Treet er visst laget av treet som stod ved siden av stedet der hun druknet sine barn. Wow, så spesifikt.

Anna takker Rafael for hjelpen, og så ser hun en dam av tårer. Ok. Skal vi få en oppfølger her også?

4/10

Kanskje en urettferdig høy karakter siden jeg ikke likte filmen spesielt godt, men jeg har sett så mye annet dårlig i det siste så jeg er for øyeblikket ikke like kresen. Det kommer til å endre seg snart.

Jeg begynner å bli drittlei hele Conjouring-universet, på samme måte som med alle disse andre hjemsøkte filmene som pumpes ut hvert år, og folk klager på at det er for mange zombiefilmer?

Når disse filmene belager seg mer på å komme med unødvendige jumpscares (Hoppeskrekk? Nei, jeg kalte det vel skvettesekvenser tidligere) enn en god historie så takker jeg for meg og lukker øynene av kjedsomhet. Har du sett én så kan du forutse når neste kommer, og da er det ikke virkningsfullt i det hele tatt.

Så nå tar jeg heller tak i kopien sånn at jeg ikke ender opp med å skru ned karakteren av ren irritasjon på grunn av ettertankene som oppstår.

The Hauting of La Llorona (2019)

Ekte norsk svartmetall! Klar for kirkebrenning!

Når en film er på kun én time, og de tar for seg mange plott samtidig så blir det bare et helsikes rot.
Jeg skal gjøre mitt beste på å få deg som leser til å forstå detaljer og viktig historie.

En helt tilfeldig dame møter på en annen dame i brudekjole som gråter, den gråtende damen snur seg og gliser. Og det var det.

Denne tilfeldige damen går så nedover et lugubert strøk og blir møtt av en ubehagelig mann som kommer med seksuelle tilnærmelser. Lite visste han at det var han som var i fare.

Veien til en manns hjerte er via brystet.

Så blir vi introdusert til hovedkarakterene, en blond dame jeg ikke gidder å huske navnet på og hennes trailersjåførmann. Han kommer hjem fra jobb, og sier "Hei hå! I morgen skal jeg tilbake på jobb!", og hun er ikke så fornøyd med at han hele tiden kjører på oppdrag. Den samme kvelden finner blondina en gal dame i sofaen som ser på TV. Den gale damen gliser, og blondina løper opp til mannen og sier "Det sitter en gal dame i sofaen og gliser!", mens hun lager en grimase i et fåfengt forsøk på å ligne. Trailermannen syns alt er litt komisk, men går med på å jage bort kvinnen, som viser seg å ha overnaturlig styrke. Blondina sier at han har hennes tillatelse til å slå den gale damen, for det er jo ikke lov til å slå damer. Den gale damen dør.

Nå kommer vi til presten, hvem enn han er så har han hallusinasjoner, og så har han våte drømmer om en ung kvinne, men den våte drømmen blir til et mareritt hvor han blir drept. Godt det bare var en drøm, takk Gud eller noe.

Så tilbake til det unge paret, trailermannen drar på jobb og blondina opplever skumle ting som at alle skapdørene spretter opp og mikroovnen slår seg på. Skummelt!

Hun får besøk, hvem er det? Joda, en fyr som skal være vennen til trailermannen, som kommer med gjentatte uønskede seksuelle tilnærmelser fordi hun visstnok hadde gitt ham et kyss på kinnet under en grillfesten de hadde i fjor. Han hadde ikke tenkt på noe annet siden. Jøje meg.

Trailermannen gir blondina tillatelse til å skaffe seg en samboer mens han er på jobb, valget faller enkelt på en hjemløs som redder henne når hun IGJEN blir utsatt for uønsket seksuell tilnærmelse av en total fremmed i en bakgate.

Denne hjemløse har selvfølgelig en trist bakhistorie, og kjenner en prest (han som har våte drømmer), og er ikke det minste redd når blondina forteller at hun føler seg hjemsøkt.

"La oss gå til min prestevenn!", sier den hjemløse. Det var det ingen hjelp å få, presten mener at alt er hokuspokus, ikke kan han uttale eksorsisme på engelsk heller, så gjennom hele filmen så sier han order exercise som betyr trening. Ikke exorcise som betyr utdrivelse. Jeg ler av alle disse demonene han ikke klarer å trene.

Han ble derimot veldig redd når de nevner La Llorona, så redd at han mister kaffekoppen og får nye mareritt den påfølgende natta.

"Neivel", sier den hjemløse. "Nå skal vi lage ouijabrett og leke oss litt!".

Selvgjort er velgjort, alt du trenger er; papp, sprittusj og vinglass.

Seansen er hysterisk, på et tidspunkt tror jeg skuespillerne glemmer replikken, for de snakker i munnen på hverandre med akkurat samme innhold. De klarer heller ikke late som om glasset blir styrt, for du ser tydelig at de pauser og kikker på bokstaven de skal bort til lenge før den beveger seg. De kan stave i hvert fall, om enn litt sakte.

Glasset knuser. "Å nei, jeg må rydde opp før trailermannen kommer hjem!"

Trailermannen er sur for at blondina valgte en hjemløs, de krangler i senga og blondina velger å sove på sofaen. Så kommer La Llorona inn på soverommet, men han vet jo ikke det, så det han tror er forsoningssex er derimot bare et spøkelse som er litt fysen.

Se på meg da, jeg er jo klar for bryllupsnatten!

Opplevelsen ga pipa en annen lyd, så nå er de alle bestevenner. Blondina blir gravid, og er sur på trailermannen fordi hun mener bestemt at han er utro. Han drar på jobb, napper litt i løken på hotellrommet sitt, og blir drept av La Llorona sånn helt utav det blå.

Blondina får vite om dødsfallet, men endrer totalt personlighet. Hun syns egentlig det er litt morsomt at han er død. Den hjemløse blir redd og stikker til presten, presten har på sin side blitt så redd av sine mareritt at han er klar for å bekjempe La Llorona. Kjempespennende kamp mellom presten og den onde ånden, hvor han ender kampen med å si "ta over meg i stedet!", og stikker seg selv i hjertet når hun har blitt overført til ham.

Filmen er så meningsløs at jeg ikke klarer å finne på noe å skrive her.

Hurra, de vant. Nå kan den hjemløse og blondina leve lykkelig alle sine dager i proforma samboerskap. Ni måneder går, hun er fødeklar, det ser man på den dårlige puta med klumper de har stappet under blusen hennes. Ungen fødes, den er så vakker at. Helt til den hjemløse holder den nyfødte og øynene blusser opp av røyk og det ene med det andre. Å neeeeeeei.

Så var det slutt. Sånn helt uten videre.

2/10

For et rot! For mye og for lite skjer på samme tid, jeg føler at jeg har sett en episode av en bisarr spansk såpeserie hvor alt er overdramatisk. Godt det bare var én time av livet jeg ikke får tilbake.

Er ikke akkurat som om det er så mye mer å gjøre i disse dager med viruset som herjer.

Hold dere trygge og friske!