Spooktober 2020 #4

 Nå er vi i sluttspurten av spooktober, og kjenner egentlig at det snart skal bli deilig å ha en liten filmpause igjen. Kanskje ta opp Twin Peaks eller annen høstkos før det er for seint og julefilmene tar over streamingtjenestene. 

Her kommer de siste ti filmene fra årets spooktober, bedre sent enn aldri?

22. oktober

Eden Lake (2008)

Gjemsel er en ideell lek i skogen,  men hvite klær er ikke anbefalt.

Barneskolelæreren Jenny og hennes kjæreste, Steve, bestemmer seg for å dra på en romantisk utflukt til en liten landsby i England, for der er det en avsidesliggende innsjø som de vil utnytte til det fulle.

De finner den perfekte plassen på stranden, bader litt, soler seg, aner fred og ingen fare til en gruppe tenåringer slår seg ned litt bortenfor.

Tenåringene er som tenåringer flest, bare verre. De spiller høy musikk, inntar alkohol i litervis, og har overhode ikke kustus på rottweileren som er med dem. Steve går bort for å be dem dempe seg, det var hans første feilsteg.

Jenny spør om de ikke bare kan reise et annet sted, romantikken er jo ikke å spore, men Steve går full alfahann, og bestemmer at de skal være der å kose seg uavhengig av hvor dritt det er. 

Når de våkner opp i teltet neste morgen så er maten deres ødelagt, og noen har skåret hull i bilhjulene.

Lurer på hvem det kan ha vært?

De kjører inn til byen for å få fikset bilen, møter på andre lokale innbyggere og de er alle veldig overbeskyttende over pøbelungene, en herlig sammensveiset gjeng i en hjertevarm landsby. Jenny vil fremdeles hjem, Steve er sta, så tilbake til stranden skal de.

Steve har veldig lyst til å dykke, skjønner du. Steve vil gjøre egoistiske ting, mens Jenny er redd og alene på strandkanten omringet av pøbler.

Men så fort de stjeler bilnøklene, lommeboka og favorittsolbrillene til Steve, da er det plutselig ikke greit lenger. Steve oppsøker tenåringene, de benekter jo selvsagt alt, til tross for at solbrillene er godt planta på neseryggen. De begynner å veive med kniv mot Steve, Steve ender opp med å drepe rottweileren med et uhell. 

Og det er herfra alt går til helvete.

Resten av filmen er en lang, brutal, intens og dramatisk kamp om å holde seg usett i skogen.

Det er blodig, grafisk, og de viker ikke unna det å drepe barn i denne filmen.

En smertefull film det er absolutt anbefalt å se - om du har mage og/eller hjerte til det.

7/10

La oss bare gå tilbake til litt koseligere tider, for det trenger vi virkelig før neste film. 

 

23. oktober

Bedevilled (2010)

Var vi egentlig tøffe nok til dette?

Jeg liker å sette på filmer jeg ikke aner noe om, spesielt hvis de er fremmedspråklige. Asiatiske filmer er som regel helt sinnssyke i forhold til sine tamme motstykker fra vesten. Og denne filmen fra Sør-Korea er ikke et unntak. 

Filmen begynner med Hae-won, en ganske kynisk dame som jobber i banken hvor hun delegerer ut lån til de hun syns fortjener det - og det er ikke mange. Hun er også feig, blir kalt inn som vitne i en overgrepssak, men velger å ikke gi fellende bevis, så de skyldige går fri.

Hae-won er rett og slett en kvinne du ikke kan fordra. Så når hun får sparken fra jobben så føler man et snev av lykke. Hun bestemmer seg for å reise fra Seoul en periode, til den nesten folketomme øya hun vokste opp på. Øya hvor hennes barndomsvenninne har ventet i flere år.

For filmen er egentlig ikke om Hae-won, hun er bare en sidekarakter. Alt handler om barndomsvenninnen Bok-nam. Bok-nam har en liten datter som betyr alt for henne, men de er fanget på denne isolerte øya sammen med senile gamle menn, kvinnehatende eldre kjerringer, og voldelige menn som viser seg å være pedofile i tillegg.

Hvis forrige film var grotesk, så finnes det ikke ord for hvor jævlig denne filmen var å se.

Gjentatte ganger kjente jeg at sjelen min begynte å knuse, der hvor jeg satt og knuget på en pute mens jeg heiet som besatt på Bok-nam og hennes evinnelige kamp om å rømme fra øya.

Jeg elsker denne filmen, men jeg tror ikke jeg klarer å se den igjen noen gang.

9/10

Heretter skal vi prøve å se litt tammere filmer, og kose oss litt mer, for dette var to tøffe dager.

24. oktober

Hell House LLC (2015)

Velkommen tilbake til funnet film-sjangeren

Uansett hvilken side jeg gikk på for å snuse opp nye skrekkfilmer så ble denne tittelen nevnt.
Den skulle være så skummel, så mye bedre enn Blair Witch og lignende, den beste funnet film-filmen som noen gang har blitt laget, og folk sleit med å sove i dagevis etterpå!

Og kommentarene var ikke iscenesatt, det var privatpersoner som genuint mente dette, men nå skal det sies at de var alle amerikanere da.

Vi innledes med at en kvinne blir intervjuet angående et halloweenshow på et spøkelseshus som endte i at femten mennesker mistet livet, kvinnen overrekker intervjuerne en film.

Filmen er en dokumentar som omhandler starten da en gruppe mennesker begynner planleggingen av det åpne showet hvor tragedien inntreffer. Du får sett alt fra starten av; oppsett av halloweenpynt, innleiing av skuespillere, og den obligatoriske latterliggjøringen av alt som er overnaturlig.

Gradvis begynner det å skje skumle ting rundt dem, som at en bestemt klovnedukke stadig vekk forflytter seg, men de ender likevel opp med å klandre hverandre. Dette skal jo bli det sykeste showet noen gang.

Og vi vet jo fra starten av hvordan det hele slutter når gjestene først ankommer. 

Skjønner jo at de prøver å gjøre filmen realistisk, men når jeg vet hva slutten er før filmen i det hele tatt har begynt, så mister jeg interessen.

En kjedelig spøkelsesfilm, den er heller ikke spesielt skummel, så jeg aner ikke hvorfor filmen er skrytt opp til de grader. Var en liten del av filmen som var filmet på snedig vis og var halvveis brukbar, men sånn ellers var det en veldig middelmådig film. Jeg får i hvert fall ikke noe problem med å sovne etter dette.

5/10

Klovner er ikke det beste jeg vet i verden.

25. oktober 

Dead Silence (2007)

Hysj, vær stille, skremming pågår.

Av en eller annen grunn så har navnet på denne filmen brent seg inn i hjernebarken min.
Jeg visste jeg hadde sett den da den kom ut, jeg aner ikke om jeg likte den, men tittelen spilte som en mantra i hodet mitt, jeg bare måtte se den.

Jamie og kona Lisa får en buktalerdukke på døra. Ikke noe rart med det.

De er litt sultne, så Jamie går ut for å bestille asiatisk mat, mens Lisa forblir hjemme for å leke med dukka som heter Billy. Ikke noe rart med det, frem til Lisa blir drept og får tunga kuttet av.

Jamie blir skrekkslagen når han kommer hjem, tilkaller politiet, og blir politiets eneste mistenkte i saken. Til og med asiatisk mat og en singel rose blir mistenkeliggjort. Det skal sies at alt peker i den retningen. Politiet har bare ikke noen håndfaste bevis, så Jamie får lov til å gå fri, for nå. Jamie stikker til hjembyen sin, for han husker et barndomsrim om buktalerdukker og Mary Shaw, som drepte et barn.

I hele dette kaoset av en film så dukker dukkene (he-he) opp i tide og utide, blir gravd ned, flere mennesker blir skremt og dør uten tunger. Standardoppskriften på en helt gjennomsnittlig skrekkfilm for tenåringer egentlig. Og det var jo det jeg var da jeg så den for første gang.

Kun verdt å se hvis man kjeder seg og er tom for andre anbefalinger på Netflix.

5/10

26. oktober

FeardotCom (2002)

Enda en film som kun er vage minner fra tenåra.

Det har ikke gått mange dagene mellom da jeg så filmen, og dette øyeblikket hvor jeg sitter her for å skrive om filmen, men jeg kjenner at jeg sliter skikkelig. Jeg husker ingenting av denne.

Og det er ikke til filmens fordel.

Folk blir i hvert fall skremt til døde, øynene begynner å blø, og datamaskinen de brukte i forkant av dødsøyeblikkene har alle blitt ødelagte.

Det er jo litt søtt, filmskaperne prøver på å lage en moderne film når internett blusser opp som en allemannseie, og det faktum at deepweb (det skjulte internett) faktisk eksisterer.

Har seg nemlig slik at alle de som dør av skrekk har sett på torturporno på internett 48 timer i forkant.

Om ikke det er nok til å skremme folk bort fra å se på noe sånn, så vet ikke jeg.

Idéen bak alt dette er bra, filmen er bare så utrolig dårlig laget, og i stedet for at plottet blir spennende og engasjerende så er alt bare en banal smørje. Jeg kjeder meg. 

3/10

27. oktober

Ghost Ship (2002)

En av de mest ikoniske skrekkfilmene fra tidlig 00-tallet.

Jeg tør nesten påstå at alle som har sett denne filmen før kan huske hvordan den starter. Mest sannsynlig er det også det eneste de husker fra filmen i tillegg.

Vi er på et cruiseskip, mannskap og gjester koser seg på dansegulvet midt i båten. Alle er pyntelige kledd, mat og drikke nytes, livemusikk i bakgrunnen. En ung pike vil danse, og skipets kaptein tar på seg oppgaven med den aller største glede. Alt er fryd og gammen, frem til noen saboterer stålvaier som igjen skjærer seg igjennom alle som er tilstede. Folk blir delt i to, kroppsdeler faller sakte, men sikkert ned mot gulvet. Heldigvis, eller uheldigvis, så var den unge piken for lav, så hun ble ikke delt i to. Et fryktelig morbid syn, med en stakkars uskyldig jente midt på det blodige dansegulvet alene. 

Filmen begynner så sterkt, til tross for at effektene ikke har eldet bra, men så faller hele filmen sammen etter dette.

Det har nå gått førti år siden cruiseskipets skjebne, og den ble aldri funnet igjen. Til nå, når en helikopterpilot får øye på den og forteller det videre til en ensemble av forlisjegere. Havet er fritt, så de øyner seg en mulighet til å bli styrtrike. 

Skulle egentlig være en lett jobb så fort de fikk sveiset igjen hullet på skroget til cruiseskipet, men noe - eller noen - hindrer dem. 

Her får vi servert gull, spøkelser og svik i en rotete blanding. Kjedelig er det også, og karakterene er så lite interessante at det blir umulig å bry seg. 

Det er så synd når det eneste gode ved en film er fem minutter av starten.

4/10

28. oktober

Baskin (2015)

Glem Sputniks berømte lukk opp din hjertedør

I dag hadde jeg ingen idé om hva vi skulle se på, men kona var allerede i byen og lurte på om hun skulle ta med kebab hjem for å ha det til middag. Jeg syns det var en strålende plan, og spurte tilbake om hun da syns det passet best å se en tyrkisk film i kveld. Så da ble det slik, kebab i magen og tyrkisk skrekkfilm på TV.

Det er en veldig vanskelig film å skrive om for jeg er ikke kjent med tyrkiske myter og overtro. Det er garantert mange frempek og symboler som jeg overså totalt.

Og det holdt filmen på å betale dyrt for. Første halvdel av filmen sleit jeg med å holde øynene oppe. Filmen var genuint kjedelig, og omhandlet sinte tyrkiske politifolk som snakket om å ha sex med dyr, mens de banket opp uskyldige. De var rett og slett ufordragelige mennesker, og jeg bare håpet at de skulle lide. 

Så fikk de en alarm om at noe pågikk på et sted for var kjent for å være hjemsøkt. De var ikke alle overtroiske, kun to av karakterene fryktet det som kunne komme.

Det var først når de ankom dette stedet at filmen tok seg opp betraktelig. Med vulgære og groteske skikkelser som har gruppesex i bakgrunnen så oppleves hele filmen som et mørkt og perverst mareritt.

Skikkelsene vil låse opp helvete som alle bærer i seg, noe som er logisk med tanke på hvor jævlige de var som mennesker alle mann - bortsett fra to av dem. Vil de kunne motstå ondskapen selv, når de blir møtt med tortur og kjørt til randen av galskap?

Har sjeldent opplevd at en film tar seg så opp på slutten, en absurd og fæl film som burde få mer oppmerksomhet, men er virkelig ikke for sarte sjeler.

7/10

29. oktober

Pet (2016)

Hvis du elsker noen så lås dem inn i et bur.

Seth er en ganske stusselig mann som jobber med omplassering av dyr, og har absolutt ikke draget på damer. På vei hjem fra jobb så ser han Holly, en kvinne han gikk på samme skole med for mange år siden. Han utvikler en usunn besettelse for Holly, og gjør alt han kan for å tilfeldigvis være der hun er.

Når han endelig tar mot til seg for å spørre om hun vil gå på date blir han avvist.
Synd for henne at han har laget det perfekte menneskeburet i kjelleren på jobben.
Vil hun ikke, så skal hun.

I dagene som følger prøver han å bryte henne ned sånn at han kan bygge opp en medgjørlig dame som til slutt vil lære å elske ham, men hun har en hemmelighet. 

Vil han lykkes med å temme henne? Eller vil hennes hemmelighet snu situasjonen totalt?

Filmen er helt grei, som en passe bedøvende bakgrunnsstøy du ikke har noe imot, men den har bare ikke en historie som fenger.

5/10

30. oktober

Stallo Awakens (2018)

Syng en liten joik for Stallo.

I år har vi virkelig utvidet skrekkfilmfronten, med filmer fra utrolig mange forskjellige land, men har vi egentlig vært noe særlig i Norge?

Nei, så valget falt på denne heller ukjente indiefilmen fra Nord-Norge, om samisk folketro.

I samisk folketro er Stallo enten halv menneske, og halvt troll/djevel, eller en zombielignende noaide (samisk trollmann eller sjaman), og spiser vanligvis barn. I denne filmen er Stallo en noaide, og han er ute etter jomfrublod.

En liten ungdomsgjeng, som egentlig ikke har noe tilfelles, stikker ut i skogen for å spille inn en film.
Der ramler de over et skjellet, som en gammel mann fraråder dem å forstyrre, for det er nemlig Stallo.

De tenker ikke så mye over det, så de stikker tilbake til leiren de har satt opp, og joiker litt på samme joik i evigheter. Jeg kjenner den fort igjen, det er introjoiken til Ante fra 1975. NRK var gode på å sende mye rart på tidlig 90-tallet.

Og som ungdommer flest så vil de ha sex i skogen, de har nemlig med seg kondomer med kebabsmak!
Nei, jeg tuller ikke. Kebabsmak.

I akten klarer de å knuse skjelettet til Stallo, og han våkner til live for å både ta de alle - og sniffe seg frem til den som fremdeles er jomfru.

Til å være en film som er kun én time lang så syns jeg de får inn mye innhold. Jeg ler stadig vekk av dialogen og hvor typiske disse ungdomskarakterene skal være. Merker at dette er skaperens første film, men for en underholdende debut! Er veldig glad for at jeg tilfeldigvis ramlet over denne filmen.

Den er ikke fantastisk, men gu' kor arti'!

6/10

Finnes dessverre ingen gifer fra filmen, så jeg slenger ved et av mange kunstverk av Stallo.

31. oktober

House on Haunted Hill (1959)

Nå går vi langt tilbake i tid.

Vi hadde sett nyversjonen av House on Haunted Hill (1999) for lenge siden, så da var det endelig på tide å se hvor det hele stammet fra. Filmen begynner å dra på årene, så da er det bare å senke ned forventningene litt.

Frederick Loren er en eksentrisk mangemillionær, og har bestemt seg for å invitere fem ukjente mennesker til fest i en tilsynelatende hjemsøkt villa. Han sier han gjør det for å glede sin fjerde kone, Annabelle, men hun påstår flere ganger i filmen at dette ikke er hennes intensjon.

De fem ukjente blir lokket med at de skal alle få 10.000 dollar om de overlever festen.
Pengene er svært fristende, og kun én av dem tror at det faktisk spøker der.

Festen er en heller kjedelig affære, det skjer ikke så mye, de går seg litt vill i kjelleren, og ser spøkelser som ikke er spøkelser. Her skal filmen få skryt, det er en skvettesekvens i kjelleren jeg ikke så komme, og jeg skvatt for første gang på lenge. Svært effektiv for sin tid!

Første dødsfall skjer, og det er Annabelle som er offeret, og hysteria som de så fint kalte det påfaller enkelte av gjestene. De får hver sin pistol for å beskytte seg selv - men klarer noen virkelig å overleve natten og bli 10.000 dollar rikere?

Filmen virker like gammel som den er, men her er det ikke en negativ ting. Vincent Price, datidens skrekkfilmkonge, spiller som alltid bra, og at filmen er i sorthvitt spiller ingen rolle. Jeg er ganske overrasket over hvor mye de fikk ut av effektene og hjelpemidlene som var tilgjengelig på den tiden.

Alt virker teatralsk, men det er jo sånn det skulle være på den tiden. Og den tidligere nevnte skvettescenen er noe jeg ikke kommer til å glemme med det første. Virkelig en skrekkfilm-klassiker som alle burde få med seg!

7/10

Nå er spooktober offisielt over, og det føles godt. Det blir vanskeligere og vanskeligere for hvert år å finne filmer som alle burde ha sett, når man allerede har sett det meste! Derfor er det greit å se litt etter filmer som ikke er engelsktalende, for jeg tror det skjuler seg mange filmperler der ute.

Tok sin tid å gjøre seg ferdig med dette innlegget, for jeg var såpass mettet på film.

Men nå snart starter jula, og jeg er veldig klar for å kombinere timevis med julekalendere på internett med et par klissete julefilmer som underholdning.

La oss nå håpe at tiden som kommer blir fin for alle, til tross for at alt er på hodet.

Ta vare på dere selv, hold dere hjemme når dere kan, og hold avstand.

Spooktober 2020 #3

Det er litt surrealistisk å tenke at det allerede er oktober, nesten november.
Hvert år sier jeg "I år skal jeg starte på julegavene tidlig!", men dette året har bare gått meg hus forbi.
Jeg er ikke lenger tidlig ute.

Hvert år sier jeg "I år skal jeg lage den beste Spooktober-lista!", og jeg prøver, men det virker som om jeg allerede har sett de beste filmene og at jeg nå roter oppi bøtta med drittfilmer. Noen unntak er det jo.

Heldigvis har jeg noen dager til på meg!

17. oktober

The Oak Room (2020)

Håndsagen får meg umiddelbart til å tenke på Saw-filmene.

Det er lørdag, og jeg har allerede tilbrakt hele dagen på å få med meg filmer fra Ramaskrik, så langt i dag har jeg vært fornøyd med utvalget. Den første filmen de viste i formiddag, Yummy, ble en storfavoritt for meg, med sin absurde zombiehumor, men det ble litt for tidlig til å være dagens film.

Denne filmen passet klokka bedre, sent på kvelden når mørket har slått inn.
Vi var veldig klare til å bli trollbundet, selv om vi ikke visste null og niks om filmen.

Filmen starter i en pub. En mann som forlot hjemstedet for flere år siden kommer tilbake til den lokale puben i hjembyen. Og han skravler med bartenderen, forteller en historie om en mann som gikk inn på en pub.

Det høres ut som en sånn vits man kan lese i Se & Hør; Har du hørt om mannen som gikk inn på en bar for å snakke om en mann som gikk inn på en bar? Det er ikke bare-bare.

Eller noe sånn.

Bartenderen er ikke fornøyd med fortellingen, så mannen må fortelle litt mer.

Om en mann som gikk inn på en bar før den andre fyren gikk inn på en bar.

Det er alt, bare masse snakk om en utrolig kjedelig fortelling.

Vi ser ut til å være minoriteten ved å mislike filmen, folk påstår at den er så dyp og bruker en helt fantastisk fortellerteknikk. Jeg orker bare ikke å kaste bort tiden på å gjøre filmen mer spennende i hodet mitt, jeg vil at det skal underholde meg på skjermen. Så enkelt er jeg. Jeg sitter verken i et klasserom for å analysere litteratur, eller i et skolekjøkken for å lage gourmet utav søppelingredienser. 

Takk, men nei takk.

2/10

18. oktober

The Columnist (2020)

Vær litt forsiktig når du skal stusse hekken!

I dag er det siste dagen med Ramaskrik, og den siste dagen hvor filmene allerede er valgt ut for oss.
Alle de tre filmene jeg så tidligere var alle utrolig bra, så jeg hadde høy forventing til å avslutte det hele med et brak. Alt lå i kortene, men jeg har blitt skuffet før.

The Columnist er en nederlandsk film, og omhandler en skribent som heter Femke. Hun skriver for en kjent avis, og er en veldig profilert dame. Dessverre er det ikke alle som liker henne, verken som en person eller som en meningsytrer. På Twitter (mikrobloggtjeneste hvor du kan skrive korte meldinger) er hun et hett tema, men da bare i negativ forstand. 

Femke leser stadig vekk om seg selv, og alle de hatske meldingene gjør noe med henne. Noe som er helt forståelig, for hun blir blant annet uthengt som pedofil uten at det er noe snev av sannhet i det, eller at hun generelt er en forkastelig hore som ikke burde eksistere. Mer eller mindre.

Selv naboen hennes skriver dritt på internett, at han syns Femke er nærmest tilbakestående, men at hun i det minste har en sexy kropp.

Da klikker det for Femke, hun ender opp med å drepe naboen ved å dytte ham ned fra et tak, for å så kutte av langfinger som en symbolsk handling og trofé.

Sånn starter hennes jakt på alle som skriver nedsettende kommentarer om henne som person.

Ironisk nok er hun en forkjemper for ytringsfriheten, men det går tydeligvis en grense.

Filmen er helt strålende, den er langt ifra skummel, men det skal ikke stå på absurditeten, kreativiteten og brutaliteten. Hat, mobbing, sosiale medier og ytringsfrihet er et hett tema, og kommer til å være det en god stund, så denne filmen er en aldeles attraktiv og interessant film å se.

En fantastisk slutt på filmfestivalen Ramaskrik!

8/10

Ulempen med alle de nye filmene er at det ikke er en eneste gif å spore.

Slenger da heller ved et estetisk lekkert bilde fra filmen.

19. oktober

Grave Encounters 2 (2012)

Å nei, Snapchat-filteret er på avveie.

Første Grave Encounters ble til en vellykket filmaften, så oppfølgeren fikk selvfølgelig plass i årets Spooktober. Det er vel alltid oppskriften på suksess. Eller?

Jeg kommer ikke til å legge skjul på hva jeg føler eller tenker om filmen.

Velkommen til universitetet, her har vi en gjeng med privilegerte drittunger som gjør akkurat det de har lyst til - akkurat når de har lyst til det. Vi får et innsyn i hvordan de fester, i alle substanser de inntar, og hvor mange kjønnsorganer de kan klaske i ansiktet på den bevisstløse personen i sofaen. #metoo?

De har sett Grave Encounters utallige ganger, men kun én av dem tror at filmen er sann, de andre syns filmen er patetisk dårlig laget. De velger å dra til mentalsykehuset den ble spilt inn i, for å avgjøre hvorvidt det er ekte eller oppdiktet.

Når de endelig kommer inn i bygningen, etter å ha fysisk angrepet en sikkerhetsvakt, setter de opp kameraene på samme måte som de i den første filmen gjorde. 

Personlighetene til alle i filmen begynner å gå meg på nervene, jeg håper de alle dør veldig snart i filmen.

Tar ikke lang tid før overnaturlige dataanimerte monstre dukker opp og fjerner halve venneflokken.
Litt latterlig at de gjorde narr av hvordan spesialeffekten så ut i første filmen, når det ser verre ut i denne? 

Jeg lurer veldig på hvorfor de som har sett filmen utallige ganger, i følge dem selv, blir overrasket over hva som skjer? Ting som ble nøye forklart og vist i første film er som nyoppdaget informasjon til disse fjottene.

La oss bare hoppe glatt over resten av filmen.

3/10

20. oktober

Thir13en Ghosts (2001)

Det er litt sånn jeg føler at huden min blir om vinteren.

Denne filmen er en nyversjon av filmen 13 Ghosts som kom ut i 1960.

Hadde ingen idé om hva filmen gikk ut på, annet enn spøkelser. Dette er for dårlig, og må gjøres noe med. Som å se på filmen, la oss starte der.

Spøkelsesjegeren Cyrus og teamet hans er på spøkelsesjakt i et bilopphuggeri, det blir deres siste spøkelsesjakt ettersom de alle blir drept, bortsett fra assistenten til Cyrus, den klarsynte Dennis.

Så møter vi på hovedkarakterene, Arthur og hans to barn, og den eksentriske barnevakten Maggie som ikke duger til noen ting. Arthur mistet kona for et halvt år siden i husbrann, og de har vært på flyttefot siden, men økonomien strekker aldri til. Han får vite om Cyrus sitt dødsfall, og at han er den eneste arving. Han arver herskapshuset, og det er et aldri så lite funkishus. 

Får vel forklare hva jeg legger i funkishus. Det er stort. Det er egentlig et stort glasshus, for alt er bare flere glassvinduer, med setninger på latin pyntelig skrevet på dem. Vi må for all del ikke glemme fengselscellene for spøkelser som ligger gjemt i underetasjen.

Alt er for godt til å være sant, for ved et uhell blir alle fengselscellene åpnet, og spøkelsene får fritt spillerom. Hele huset blir nedstengt. Barna til Arthur er fanget sammen med dem, og han må ved hjelp av den klarsynte Dennis og den elendige barnevakten Maggie, få dem trygt tilbake.

Thir13en Ghosts har kanskje ikke eldet bra, men alle disse spøkelsene som vi blir introdusert for er unike og interessante. Har veldig ofte lest at folk ønsker seg en Netflix-serie basert på 13 Ghosts/Thir13en Ghosts , med fokus på spøkelsene, og jeg stiller meg bak det populære ønsket. 

Til tider vil jeg bare skyve bort de levende og heller se mer av spøkelsene.

Jeg fant nylig ut at et selskap som lager kortfilmer har fått tak i lisensen til filmen, og skulle egentlig filmet en timinutters-klipp i begynnelsen av dette året. Usikker på om det ble noe av pga. pandemien, men det ligger i kortene. De skal så se om det blir godt mottatt, og om det gjør så blir det mer enn kun én kortfilm. Det gledes.

 6/10

21. oktober

Lake Mungo (2008)

I ettertid føler jeg meg lurt av et pent cover. Igjen.

Mockumentary (falsk dokumentarstil) er en undergruppe i found footage-sjangeren (var det funnet film jeg kalte det? Hvis ikke så gjør jeg det nå!). Kona snur seg mot meg og spør "Har dette blitt en Found Footage-måned eller?", og man kan virkelig lure. Har vært veldig mye funnet film og liksomekte-filmer i det siste. 

Jeg må dobbeltsjekke at jeg faktisk har satt på riktig film, og ikke noe fra TV-kanalen ID (Investigation Discovery).

 Nei, det viser seg å være riktig film.

Familien Palmer har alle fått filmet sine intervju, de snakker om dødsfallet til datteren i huset, Alice Palmer. Broren, moren og faren har alle forskjellige tanker om omstendighetene før, under og etter dødsfallet. 

Etter at Alice ble funnet druknet i innsjøen Mungo har familien følt et nærvær i huset som de ikke kan forklare. De setter opp filmkameraer og tar bilder, og det dukker alltid opp noe som er uskarpt, som de begynner å anta er Alice. Plutselig får de for seg at hun ikke er død likevel, men det blir dobbeltbekreftet. Sønnen i huset innrømmer så at han har forfalsket Alice inn i opptak og bilder.

Det er likevel noe som ikke stemmer. Så da er det bare å nistirre på disse uklare opptakene og bildene flere ganger.

Jeg elsket bøkene Hvor er Willy? som liten, men jeg higer ikke etter å studere piksler eller å late som om jeg klarer å forestille meg at den lille uklare prikken er et ansikt hvis man bare forstørrer bildet tjue ganger. Er også deler av filmen som overhodet ikke gir mening, som for eksempel et klipp av Alice som har sex med naboene, det førte ikke til noe og var bare der som et meningsløst fyllstoff.

Bare en bleik og humpende mannerumpe akkompagnert med falske stønn. 

Jeg stønner også. Av kjedsomhet.

3/10

Nå er det bare ti dager igjen av Spooktober, kan ikke si at jeg gleder meg til at skrekkfilmeventyret er slutt for denne gang, men samtidig så nærmer det seg tiden for romantiske julefilmer som så ofte er latterlig dårlige, og jeg er svak for dem også.

Spooktober 2020 #2

Vi er fremdeles i starten av Spooktober. 

Mørket kommer litt tidligere for hver dag som går, og filmene får den riktige stemningen frem når regnet slår mot glassvinduet rett ved siden av oss.

Kattene kryper nærmere enn vanlig.

Nå koser vi oss.

5. oktober

Braid (2018)

Ikke særlig avskrekkende ved første øyekast.

2018 var året hvor kunstneriske og atmosfæriske kvasiintellektuelle skrekkfilmer meldte sitt inntog.

Jeg visste allerede fra første sekund at denne filmen ville bringe hodebry for meg på bloggen.

Psykedelisk rus, neon-pastell fargespill, psykisk ustabilitet.

Tre venninner, men ikke. 
To av dem bruker den tredje venninnen for å skaffe penger til narkotika.
Den tredje venninnen er psykisk syk og får de to andre til å være med på barnlig rollespill.

Slik blir de fanget i fantasien frivillig, men ikke.

Hva er riktig, hva er galt? 

Jeg vet ikke. Det gjør ikke internett heller.

Uavhengig om jeg fikk med meg halvparten eller ei, jeg endte likevel opp med å like filmen.
Den var pen, men ikke skummel. Totalt skrudd var den, noe som er filmens redning.

Det er ubehagelig å være fanget i noen andres hjerne.

6/10

6. oktober

Host (2020)

Bare husk å holde for munnen først.

Planen var egentlig å vente litt med denne filmen, har nemlig kjøpt billetter til årets Ramaskrik som i år foregår digitalt. Dette er en av hovedattraksjonene, men det blir deilig å frigjøre seg fra én film under festivalen. Etter planen så har jeg i gjennomsnitt fire filmer per dag den helgen som jeg håper jeg får sett. Kanskje jeg lager et lite innlegg om dem hvis jeg klarer å få det til. Spooktober i seg selv er ganske hektisk på det kreative plan. 

Tilbake til filmen.

Host er en film fra 2020, som bærer preg av å være fra 2020. Covid-19 har som kjent satt en stopper for det aller meste i verden, så det skulle bare mangle at noen laget en skrekkfilm rundt dette.

Nei, ikke om viruset i seg selv, men ved bruk av Zoom. Zoom er et program for videotelefoni, akkurat som Skype. Programmet har vært et nødvendig virkemiddel for å få hverdagen til å gå; holde kontakt med venner og familie, eller være digitalt tilstede på viktige møter eller til og med skoletimer.

I denne filmen er en gruppe venner i et videomøte med et medium, for de skal ha en virtuell seanse.

Hva kan gå galt? Alt.

Gruppas spøkefugl som ikke vet hvordan briller skal sitte på neseryggen ødelegger for alle, og deres liv står nå på spill.

Filmen låner inspirasjon fra både The Blair Witch Project, Paranormal Activity og ikke minst Unfriended, bare gjort bedre.

Og filmen er ikke engang én time lang. 

Jeg syns filmen er genial, til overnaturlige liksomekte-filmer å være. Skvettescenene er effektive, veldig god flyt i filmen generelt. En film jeg tror, og håper, vil ende opp med å bli kultfilm i fremtiden om hvordan man kunne bruke noe negativt (covid-19) til å lage en effektiv skrekkfilm uten å støte noen.

Skulle bare ønske karakterene var litt mer interessante enn de var. Det ville dog vært umulig på den korte spilletiden.

7/10

7. oktober

One Missed Call (2003)

Mye skummelt som skjer her, men pannelugg tar alltid kaka.

Jeg hadde tidligere sett One Missed Call 3, så det var greit å bli introdusert til filmen som startet det hele. Og ikke den amerikanske kopien som kom lenge etter, men det er ikke akkurat The Land of Orginality. Japan er ofte det, med de mest obskure temaene.

Så hvorfor ikke mobiltelefoner rundt den tid det ble allemannseie?

For det er slik det begynner, én person får et ubesvart anrop, og når vedkommende lytter til beskjeden på telefonsvareren så hører de seg selv - i fremtiden - i det øyeblikket de dør.

Hahaha, tenker alle i filmen, noen tuller med oss.

Det blir ikke tatt seriøst før i hvert fall to har mistet livet etter å ha mottatt tapte anrop.

Som seg hør og bør blir det et kappløp mot tiden; én person blir satt på direktesendt reality-tv for å bli filmet i dødsøyeblikket, en annen prøver å komme til bunns i alt dette her.

Jeg vet ikke helt om det er den utrolig dårlige oversettelsen av filmen, men jeg forstår sånn omtrentlig  nesten halvparten av det som skjer når vi blir dratt på en rundreise som involverer alt fra barnemishandling til godterikuler. 

Og når du tror det ender, så gjør det vel teknisk sett ikke det for filmen har en rar og tafatt slutt.

Altså.. Jeg tilhører ikke filmens målgruppe, jeg er ikke av den typen som klarer å henge med i en film hvor det tar halvannen time før noe synlig skjer. Det holder ikke for meg at noen faller ned en heissjakt eller hopper ned fra en bro, for meg fikser ikke litt skvettescener på slutten mitt inntrykk av filmen som en helhet. Jeg kjeder meg litt, men jeg ser at det kunne vært en grei filmserie for de som liker sakte skrekk, som The Grudge, The Ring og lignende. I mitt tilfelle tror jeg at jeg foretrekker dem fremfor dette.

5/10

8. oktober

Under the Shadow (2016)

Hjelp, de blir angrepet av multiplikasjon!

Dette er en ganske unik film. Tror det må være en av de første filmene, i hvert fall skrekkfilmene, som har blitt satt til å være i Midtøsten, nærmeste bestemt Iran. 

I filmen er året 1980, landet er i krig mot Irak, bombene regner ned over Teheran.

Shideh blir kastet ut av medisinstudiet fordi hun var aktivt med i en motstandsgruppe mot regimet.

Hun blir nå nødt til å være husmor mens mannen som er doktor blir sendt ut til å hjelpe sårede.

Bygningen som Shideh og datteren Dorsa bor i får en udetonert bombe inn gjennom taket, de blir likevel værende. For datteren har mistet sin tøydukke. 

For tidligere hadde en stum gutt hvisket Dorsa i øret at en Djinn (demon) vil ta henne om hun noen gang mister tøydukka som er der for beskyttelse.

Shideh tror ikke på dette, og er mektig frustrert og redd når hun må lete igjennom alt de eier og har i bygningen som kan kollapse når som helst. Ikke redd for noen demoner, nei. Redd for krigen som herjer.

Det er en utrolig fin flyt som foregår i dette skiftet her; Skrekken som kommer av krig og dens elendighet - som etter hvert blir en kamp for å overleve mot demonisk aktivitet. 

Skuespillet er fantastisk, den lille jenta som spiller Dorsa skinner virkelig gjennom hele filmen.
Det er heller ikke et eneste kjedelig sekund siden det alltid er uroligheter på en eller annen måte.

Effektive skrekkelementer og endelig en slutt som ikke ødelegger inntrykket av filmen som en helhet.

8/10

9. oktober

 Suspiria (1977)

Her kommer årets første gamle klassiker

Suspiria. Alt jeg visste fra før av er navnet på skaperen, Dario Argento. Og at det er en klassiker som alle elsker.

Og jeg likte den ikke.

Det gjør nesten litt vondt å innrømme, men den var ikke veldig bra. Det føles blasfemisk å skrive om filmen, så jeg vil gjøre det kort.

En amerikansk ballettstudent kommer inn på en prestisjeskole i Tyskland, og alle som jobber der er litt utenfor normalen. Studenter forsvinner, for å så blir funnet knivdrept senere.

Mystifistisk.

Satanisme.

Jeg blir gal i hodet. Den samme dårlige sangen går kronisk i bakgrunnen, hele tiden. Hele. Tiden.

Hele.

Tiden.

Jeg tror at hylekoret og trommene opptar halvparten av filmen, det overdøver nesten all dialog så det er vanskelig å henge med. Jeg begynner å nynne apatisk til musikken, men blir satt på plass av kona som sitter ved min side og hater livet akkurat nå. For hun hater virkelig filmen.

Det er de lengste 99 minuttene på lenge.

Stopp.

Jeg orker ikke.

Fine farger da. Blir ikke totalslakt for filmen er veldig rød, rosa og lilla.

3/10

10. oktober

Wrong Turn 2: Dead End (2007)

Ikke la coveret lure deg.

Filmen legger ikke skjul på hva slags type film det er fra starten av. Begynner med et brak med andre ord. Tar ikke mange minuttene før den første personen man ser i filmen blir kappet i to - fra hodet og nedover. 

Nå er jeg et simpelt menneske; ser jeg blod og gørr så er jeg med.

Filmen er om en gjeng realitydeltakere som skal bli forlatt i en skog, og der må de overleve mot iscenesatte scenarioer, og det vanker en heftig pengepremie til den som står igjen til slutt.

Deltakerne blir delt opp i par, og rusler hver sin retning mens skjulte kameraer filmer hvert skritt de tar.

Går ikke lang tid før skogens gale kannibaler begynner drapsgildet sitt, helt uten manus.

Flerparten av deltakerne storkoser seg med grillmat de tilfeldigvis fant i skogen, hun smakte nok godt.

I motsetning til den første filmen, som kun hadde tre grufulle kannibaler, så har denne filmen en hel storfamilie. Nytt tilskudd blir det også, for vi blir vitne til innavlet fødsel fra helvete.

Det er blod, det er gørr. Det er dynamitt, piler og øks. Det er alt som ligger til rette for en perfekt hjerneløs guggekveld.

Jeg storkoser meg.

8/10

11. oktober

The House of the Devil (2009)

Estetisk pent skrekkfilmcover.

Her snakker vi tilbakeblikk til 80-tallet! Filmen skal være satt til å være fra det rare tiåret, og det har de klart å få tydelig frem med kamerabruk og gammelt filter. Musikken og klesstilen likeså. 

Filmen omhandler den unge studenten Samantha, hun har nylig funnet seg en flott leilighet, men hun er helt blakk. Drømmen ser ut til å glippe mellom fingrene hennes, frem til hun finner en lapp hvor noen søker etter en barnevakt.

Hun ser sitt snitt, og får sin beste venninne til å kjøre henne til huset som tilfeldigvis er langt inn i gokk.
Venninnen er tydelig bekymret, og prøver å overtale Samantha om å takke nei til jobben. De menneskene var jo litt vel spesielle, og barnet hun visstnok skulle passe viser seg å være en gammel dame.

300 dollar er derimot for fristende. Så venninna kjører bekymret hjem, men hun kommer ikke så langt før en mann skyter henne i hodet fra kloss hold mens hun tar seg en veldig bekymret røykepause. Jeg skvatt, det var svært uventet, og ble litt trist ettersom hun virker til å være den eneste fornuftige karakteren i hele filmen.

I mellomtiden oppfører Samantha seg bekymringsverdig irrasjonelt. Danser rundt, knuser litt Ming-vaser, veiver rundt med kniv fordi hun hører lyder ovenfra. Noe som egentlig ikke er rart, for hun sitter tross alt barnevakt? Noe av det mest irrasjonelle hun gjør er derimot å kutte i en ferdigoppkuttet pizza med den tidligere nevnte kniven. Kunne ikke noe annet enn å le.

Altså, hun oppfører seg som om noe er forferdelig, før det blir forferdelig, og det syns jeg er rart.

Det bare er det.

Viser seg at pizzaen var forgiftet, og alt sammen er et satanistisk ritual. 

Jeg tror ikke jeg kan si noe mer, slutten er litt unødvendig, kunne like gjerne stoppet litt tidligere, for det hadde blitt en mye mer tilfredsstillende slutt.

Men filmen funker, den er OK, men også litt banal.

5/10

12. oktober

Wrong Turn 3: Left for Dead (2009)

Når er det de skal slutte med å kjøre feil?

Hoii, okay, jeg har nå nesten en doktorgrad i å se dårlige skrekkfilmer. Om det hadde eksistert.
Og en av de største bevisene på at en film er dårlig er om de tyr til filming av pupper.

Her kommer puppene bare et par sekunder inn i filmen.

Dette lover ikke godt.

Ungdomsgjeng på raftetur. Alle, bortsett fra én jente, blir slaktet av innavlede kannibaler fra skogen.

Ikke de samme kannibalene, men helt nye kannibaler som ser omtrent helt like ut som de forgående kannibalene.

Filmen tar en brå vending, og jeg tror nesten at vi ser på en billig versjon av Prison Break, her er det muskuløse fanger som trener og krangler. Meksikanere som krangler med nazistene, politifolk som har plassert muldvarper, det ene med det andre. 

De skal ut på tur, overføre de farligste fangene. Selvfølgelig i nærheten av skogen.

Kannibalene er lure. De kjører etter fengselsbussen, velter den av veien, og så begynner den evigvarige action-thrilleren om fanger og politifolk som krangler og vandrer rundt. I evigheter.

De finner masse penger, og krangler om det også.

Så blir de slaktet, én etter én.

Men de slutter ikke med å krangle.

Jeg klarer nesten ikke å vente til de blir kverket. Vil bare få en slutt på lidelsen. 

Hva skjedde med filmserien? Wrong Turn og Wrong Turn 2 er jo av et helt annet kaliber enn dette skvipet her. Det er veldig tydelig at de hadde et mye mindre budsjett denne gangen, for effektene var så dårlige at de kunne sammenlignes med den verste søpla jeg kan finne på gratis strømmetjenester.

3/10

13. oktober 

[REC] (2007)

Nei, dette er ikke et av forsidene til en krimbok skrevet av forfatteren Camilla Läckberg

Spania er ikke et land jeg så ofte tenker på når det kommer til skrekkfilmer, siste filmen jeg husker å ha sett som var spansk var Verónica på Netflix, som visstnok skulle være så skummel at folk kollapset av skrekk under visning. Den var verken skummel eller bra.

Filmen begynner inne i en brannstasjon, reporteren Ángela lager et tv-program som heter "Mens du sover", og i nattens program skal de være som klegger på en gjeng med brannmenn.

Det er visst sjeldent at det faktisk brenner, som regel får de bare oppdrag om å låse opp dører eller fikse vannlekkasjer. Denne dagen er ikke et unntak, for alarmen går om at noen har låst seg selv inne i en blokk.

I blokken blir de møtt av noen politifolk, og sammen går de for å låse opp døren til en eldre dame.
Når de når frem til den eldre damen blir to tjenestefolk bitt, hun er helt rabiat.

Sånn starter en zombieapokalypse, dere!

Mens blokken sakte, men sikkert får et stadig økende antall zombiebeboere, så har menn i kjemikalieverndrakter forskanset seg utenfor blokken, og nekter å slippe de overlevende ut.

Hele filmen er filmet gjennom kameraet til kameramannen som jobber for Ángela, så filmingen vil virke frenetisk og amatørmessig, men det er slik found footage (direkte oversatt til funnet film) virker, og i akkurat denne filmen så er det bare flott.

Det at man ikke bryr seg om karakterene i filmen er heller ikke et minus, for man bryr seg jo ikke nødvendigvis om en nyhetsreporter som bare er et fast inventar til din TV-kveld. 

Denne likte vi!

7/10

14. oktober

Grave Encounters (2011)

Kanskje ikke det beste stedet å filme inn fotfetisj-filmer?

Filmen i går ga mersmak for found footage igjen, en sjanger som enten er sjokkerende fantastisk, eller det verste mølet noen kunne ha skapt.

Her følger vi et team av spøkelsesjegere som tar turen innom et nedlagt mentalsykehus for å finne tapte sjeler. Dette skal bli den beste episoden, folk kommer til å flokke seg foran TVen under sendingen. Ja, altså, dette er type Åndenes makt, det er det ingen tvil om.

Det er bare det at ingen på teamet tror på spøkelser. Vi ser dem bak kameraet mens de planlegger hvordan de kan lure godtroende seere til å bli skremt. Alt er bare for underholdning.

De leier inn utenforstående for å snakke om sine opplevelser, jo mer penger de får; desto skumlere blir vitneforklaringene. 

Selv mediumet som følger dem på jakten er leid inn, verste er at han oppfører seg akkurat som Lilli Bendriss, og det er faktisk ikke tull!

Alt er bare spøk og moro frem til de faktiske spøkelsene har fått nok av latterliggjøringen.

På veldig kort tid eskalerer det fra lett skremsel med lukking av dører, og til total endring av bygget i seg selv, så de får ikke kommet seg ut.

Der sitter gjengen fast, i tidenes verste hjemsøkte plass, og litt etter litt blir de selv gale.

Jeg vil ikke gå for mye inn i den, for dette er en film jeg håper flere av dere får sett en eller annen gang.

Anbefales, til og med for de som ikke bryr seg like mye om hjemsøking (meg), for denne filmen er bedre enn det Åndenes makt noen gang har vært. Og det til tross for dårlig CGI (effekter) som ser ut som at de hører hjemme på Snapchat (en mobilapplikasjon hvor du kan sende bilder og chatte med andre brukere)

8/10

15. oktober

Ingen skal sove (2019)

Ikke så ofte jeg skriver om skandinaviske filmer.

Årets Ramaskrik filmfestival har begynt, og i år er den digital på grunn av Covid-19, og det passer jo selvfølgelig også perfekt for en med hemmende sosialangst uansett. Jeg håper dette blir en mulighet kommende år, ville vel fått inn litt ekstra penger i kassa fra alle de av oss som ønsker, men ikke tør.

Dagens film valgte jeg da til å være den danske filmen Ingen skal sove, og jeg ante ingenting om den.

Dansk er et virkelig rart språk, som kona selv sa; "Jeg skjønner på en måte hva de sier, men det høres ut som at de alle har enorme talefeil", beklager Danmark.

Vi møter et kjærestepar på flykt, som blir tatt imot av en litt herjet mann. Han forteller dem at han vil ta dem med til et trygt sted, som virkelig hjalp ham utav sitt problem (rus). De trenger ikke bli der mer enn kun én natt, men hvis de trives så er de hjertelig velkomne til å bli.

Aha! En sekt! - min første logiske tanke. Første noen gang faktisk! Neida.

De ankommer dette trygge stedet, og alle er litt rare der. Mobiler må legges bort, og all mat og drikke er de selvforsynte med. Rene hippiestedet.

Tar ikke lang tid før jeg begynner å sammenligne filmen med Midsommar fra samme året, som er en svensk-amerikansk skrekkfilm om en spesiell sekt med litt uvanlige tradisjoner.

Eneste problemet er at denne filmen er dørgende kjedelig. På et tidspunkt lukker jeg øynene sånn 30 sekunder litt for lenge, så kona måtte vekke meg, ikke faen om hun ville lide seg igjennom filmen mens jeg sover søtt. Jeg skal tydeligvis ikke sove!

Filmens sekttema er som seg hør og bør, folk blir drept - det drikkes merkelige drinker - de kan aldri forlate stedet igjen, i hvert fall ikke i live.

Det er så kjedelig. Jeg vil mye heller se Midsommar på nytt, for den er tre ganger bedre enn dette.

Så, folkens, gjør dere selv en tjeneste og hopp over denne filmen - se Midsommar - vær så snill.

3/10

Finnes ingen gifs fra filmen, noe som ikke er overraskende, så jeg får heller fylle plassen med noe som er minst like relevant.

16. oktober

Meander (2020)

Dette er en selfie av YouTube.

Så et par filmer til på fredagen, fra Ramaskrik, og de var alle svært dårlige (i mine øyne).

Jeg ble litt nervøs om hele helgen skulle bestå av filmer som er under middels underholdende.

Dette var den eneste filmen i løpet av fredagen som hørtes interessant ut i det hele tatt.

Og det er kun én time igjen av dagen, siste sjanse med andre ord for å kunne lage dagens innlegg.

Meander handler om Lisa, hun mistet sin datter for noen år siden, og har siden vært rotløs.

Akkurat nå er hun på feil sted til feil tid, og støter på en seriemorder som dreper henne.

Tror vi, men hun våkner opp i et trangt rør, og det eneste hun kan gjøre er å bevege seg fremover.

På armen har hun en lysende klokke, som tikker nedover. Den skal vise seg å være en nedteller til når hun kommer til å dø av en felle.

Hele røret, som er tilkoblet flere rør, er en felle. Alt fra syrebad til kremasjonsrom kan bli hennes siste stopp. Lisa vil leve, så hun kravler seg videre i håp om å komme seg ut.

Hun støter så på seriemorderen, som også er fanget med henne i dette dødsrøret, og de må kjempe mot hverandre for å kunne være på et trygt sted når tiden renner ut.

Filmen er klaustrofobisk, brutal og utrolig spennende. Røret, og filmen i seg selv, føler jeg er en metafor for sorg og muligheten for å komme seg helskinnet utav en farlig sørgeprosess.

Virkelig en fornøyelse av en film! Kanskje mest interessant for de av dere som liker filmer som Saw og Cube, eller TV-serien Black Mirror. Dette er science-fiction horror på sitt beste.

8/10

Ingen gifs denne gangen heller, tror filmen er for ny og ukjent, men i stedet for å legge inn noe helt annet så vil jeg legge ved et bilde av hovedkarakteren, for jeg syns drakten hun har på seg er futuristisk og tøff.

Oi, tok skrivepause så lenge at det gikk fra starten til over halvveis av Spooktober i samme innlegg!

Tror jeg må dele opp i litt kortere bolker neste gang, så jeg ikke får skrivekrampe.

Ha fremdeles en spooktakulær spooktober!