Spooktober 2020 #4

 Nå er vi i sluttspurten av spooktober, og kjenner egentlig at det snart skal bli deilig å ha en liten filmpause igjen. Kanskje ta opp Twin Peaks eller annen høstkos før det er for seint og julefilmene tar over streamingtjenestene. 

Her kommer de siste ti filmene fra årets spooktober, bedre sent enn aldri?

22. oktober

Eden Lake (2008)

Gjemsel er en ideell lek i skogen,  men hvite klær er ikke anbefalt.

Barneskolelæreren Jenny og hennes kjæreste, Steve, bestemmer seg for å dra på en romantisk utflukt til en liten landsby i England, for der er det en avsidesliggende innsjø som de vil utnytte til det fulle.

De finner den perfekte plassen på stranden, bader litt, soler seg, aner fred og ingen fare til en gruppe tenåringer slår seg ned litt bortenfor.

Tenåringene er som tenåringer flest, bare verre. De spiller høy musikk, inntar alkohol i litervis, og har overhode ikke kustus på rottweileren som er med dem. Steve går bort for å be dem dempe seg, det var hans første feilsteg.

Jenny spør om de ikke bare kan reise et annet sted, romantikken er jo ikke å spore, men Steve går full alfahann, og bestemmer at de skal være der å kose seg uavhengig av hvor dritt det er. 

Når de våkner opp i teltet neste morgen så er maten deres ødelagt, og noen har skåret hull i bilhjulene.

Lurer på hvem det kan ha vært?

De kjører inn til byen for å få fikset bilen, møter på andre lokale innbyggere og de er alle veldig overbeskyttende over pøbelungene, en herlig sammensveiset gjeng i en hjertevarm landsby. Jenny vil fremdeles hjem, Steve er sta, så tilbake til stranden skal de.

Steve har veldig lyst til å dykke, skjønner du. Steve vil gjøre egoistiske ting, mens Jenny er redd og alene på strandkanten omringet av pøbler.

Men så fort de stjeler bilnøklene, lommeboka og favorittsolbrillene til Steve, da er det plutselig ikke greit lenger. Steve oppsøker tenåringene, de benekter jo selvsagt alt, til tross for at solbrillene er godt planta på neseryggen. De begynner å veive med kniv mot Steve, Steve ender opp med å drepe rottweileren med et uhell. 

Og det er herfra alt går til helvete.

Resten av filmen er en lang, brutal, intens og dramatisk kamp om å holde seg usett i skogen.

Det er blodig, grafisk, og de viker ikke unna det å drepe barn i denne filmen.

En smertefull film det er absolutt anbefalt å se - om du har mage og/eller hjerte til det.

7/10

La oss bare gå tilbake til litt koseligere tider, for det trenger vi virkelig før neste film. 

 

23. oktober

Bedevilled (2010)

Var vi egentlig tøffe nok til dette?

Jeg liker å sette på filmer jeg ikke aner noe om, spesielt hvis de er fremmedspråklige. Asiatiske filmer er som regel helt sinnssyke i forhold til sine tamme motstykker fra vesten. Og denne filmen fra Sør-Korea er ikke et unntak. 

Filmen begynner med Hae-won, en ganske kynisk dame som jobber i banken hvor hun delegerer ut lån til de hun syns fortjener det - og det er ikke mange. Hun er også feig, blir kalt inn som vitne i en overgrepssak, men velger å ikke gi fellende bevis, så de skyldige går fri.

Hae-won er rett og slett en kvinne du ikke kan fordra. Så når hun får sparken fra jobben så føler man et snev av lykke. Hun bestemmer seg for å reise fra Seoul en periode, til den nesten folketomme øya hun vokste opp på. Øya hvor hennes barndomsvenninne har ventet i flere år.

For filmen er egentlig ikke om Hae-won, hun er bare en sidekarakter. Alt handler om barndomsvenninnen Bok-nam. Bok-nam har en liten datter som betyr alt for henne, men de er fanget på denne isolerte øya sammen med senile gamle menn, kvinnehatende eldre kjerringer, og voldelige menn som viser seg å være pedofile i tillegg.

Hvis forrige film var grotesk, så finnes det ikke ord for hvor jævlig denne filmen var å se.

Gjentatte ganger kjente jeg at sjelen min begynte å knuse, der hvor jeg satt og knuget på en pute mens jeg heiet som besatt på Bok-nam og hennes evinnelige kamp om å rømme fra øya.

Jeg elsker denne filmen, men jeg tror ikke jeg klarer å se den igjen noen gang.

9/10

Heretter skal vi prøve å se litt tammere filmer, og kose oss litt mer, for dette var to tøffe dager.

24. oktober

Hell House LLC (2015)

Velkommen tilbake til funnet film-sjangeren

Uansett hvilken side jeg gikk på for å snuse opp nye skrekkfilmer så ble denne tittelen nevnt.
Den skulle være så skummel, så mye bedre enn Blair Witch og lignende, den beste funnet film-filmen som noen gang har blitt laget, og folk sleit med å sove i dagevis etterpå!

Og kommentarene var ikke iscenesatt, det var privatpersoner som genuint mente dette, men nå skal det sies at de var alle amerikanere da.

Vi innledes med at en kvinne blir intervjuet angående et halloweenshow på et spøkelseshus som endte i at femten mennesker mistet livet, kvinnen overrekker intervjuerne en film.

Filmen er en dokumentar som omhandler starten da en gruppe mennesker begynner planleggingen av det åpne showet hvor tragedien inntreffer. Du får sett alt fra starten av; oppsett av halloweenpynt, innleiing av skuespillere, og den obligatoriske latterliggjøringen av alt som er overnaturlig.

Gradvis begynner det å skje skumle ting rundt dem, som at en bestemt klovnedukke stadig vekk forflytter seg, men de ender likevel opp med å klandre hverandre. Dette skal jo bli det sykeste showet noen gang.

Og vi vet jo fra starten av hvordan det hele slutter når gjestene først ankommer. 

Skjønner jo at de prøver å gjøre filmen realistisk, men når jeg vet hva slutten er før filmen i det hele tatt har begynt, så mister jeg interessen.

En kjedelig spøkelsesfilm, den er heller ikke spesielt skummel, så jeg aner ikke hvorfor filmen er skrytt opp til de grader. Var en liten del av filmen som var filmet på snedig vis og var halvveis brukbar, men sånn ellers var det en veldig middelmådig film. Jeg får i hvert fall ikke noe problem med å sovne etter dette.

5/10

Klovner er ikke det beste jeg vet i verden.

25. oktober 

Dead Silence (2007)

Hysj, vær stille, skremming pågår.

Av en eller annen grunn så har navnet på denne filmen brent seg inn i hjernebarken min.
Jeg visste jeg hadde sett den da den kom ut, jeg aner ikke om jeg likte den, men tittelen spilte som en mantra i hodet mitt, jeg bare måtte se den.

Jamie og kona Lisa får en buktalerdukke på døra. Ikke noe rart med det.

De er litt sultne, så Jamie går ut for å bestille asiatisk mat, mens Lisa forblir hjemme for å leke med dukka som heter Billy. Ikke noe rart med det, frem til Lisa blir drept og får tunga kuttet av.

Jamie blir skrekkslagen når han kommer hjem, tilkaller politiet, og blir politiets eneste mistenkte i saken. Til og med asiatisk mat og en singel rose blir mistenkeliggjort. Det skal sies at alt peker i den retningen. Politiet har bare ikke noen håndfaste bevis, så Jamie får lov til å gå fri, for nå. Jamie stikker til hjembyen sin, for han husker et barndomsrim om buktalerdukker og Mary Shaw, som drepte et barn.

I hele dette kaoset av en film så dukker dukkene (he-he) opp i tide og utide, blir gravd ned, flere mennesker blir skremt og dør uten tunger. Standardoppskriften på en helt gjennomsnittlig skrekkfilm for tenåringer egentlig. Og det var jo det jeg var da jeg så den for første gang.

Kun verdt å se hvis man kjeder seg og er tom for andre anbefalinger på Netflix.

5/10

26. oktober

FeardotCom (2002)

Enda en film som kun er vage minner fra tenåra.

Det har ikke gått mange dagene mellom da jeg så filmen, og dette øyeblikket hvor jeg sitter her for å skrive om filmen, men jeg kjenner at jeg sliter skikkelig. Jeg husker ingenting av denne.

Og det er ikke til filmens fordel.

Folk blir i hvert fall skremt til døde, øynene begynner å blø, og datamaskinen de brukte i forkant av dødsøyeblikkene har alle blitt ødelagte.

Det er jo litt søtt, filmskaperne prøver på å lage en moderne film når internett blusser opp som en allemannseie, og det faktum at deepweb (det skjulte internett) faktisk eksisterer.

Har seg nemlig slik at alle de som dør av skrekk har sett på torturporno på internett 48 timer i forkant.

Om ikke det er nok til å skremme folk bort fra å se på noe sånn, så vet ikke jeg.

Idéen bak alt dette er bra, filmen er bare så utrolig dårlig laget, og i stedet for at plottet blir spennende og engasjerende så er alt bare en banal smørje. Jeg kjeder meg. 

3/10

27. oktober

Ghost Ship (2002)

En av de mest ikoniske skrekkfilmene fra tidlig 00-tallet.

Jeg tør nesten påstå at alle som har sett denne filmen før kan huske hvordan den starter. Mest sannsynlig er det også det eneste de husker fra filmen i tillegg.

Vi er på et cruiseskip, mannskap og gjester koser seg på dansegulvet midt i båten. Alle er pyntelige kledd, mat og drikke nytes, livemusikk i bakgrunnen. En ung pike vil danse, og skipets kaptein tar på seg oppgaven med den aller største glede. Alt er fryd og gammen, frem til noen saboterer stålvaier som igjen skjærer seg igjennom alle som er tilstede. Folk blir delt i to, kroppsdeler faller sakte, men sikkert ned mot gulvet. Heldigvis, eller uheldigvis, så var den unge piken for lav, så hun ble ikke delt i to. Et fryktelig morbid syn, med en stakkars uskyldig jente midt på det blodige dansegulvet alene. 

Filmen begynner så sterkt, til tross for at effektene ikke har eldet bra, men så faller hele filmen sammen etter dette.

Det har nå gått førti år siden cruiseskipets skjebne, og den ble aldri funnet igjen. Til nå, når en helikopterpilot får øye på den og forteller det videre til en ensemble av forlisjegere. Havet er fritt, så de øyner seg en mulighet til å bli styrtrike. 

Skulle egentlig være en lett jobb så fort de fikk sveiset igjen hullet på skroget til cruiseskipet, men noe - eller noen - hindrer dem. 

Her får vi servert gull, spøkelser og svik i en rotete blanding. Kjedelig er det også, og karakterene er så lite interessante at det blir umulig å bry seg. 

Det er så synd når det eneste gode ved en film er fem minutter av starten.

4/10

28. oktober

Baskin (2015)

Glem Sputniks berømte lukk opp din hjertedør

I dag hadde jeg ingen idé om hva vi skulle se på, men kona var allerede i byen og lurte på om hun skulle ta med kebab hjem for å ha det til middag. Jeg syns det var en strålende plan, og spurte tilbake om hun da syns det passet best å se en tyrkisk film i kveld. Så da ble det slik, kebab i magen og tyrkisk skrekkfilm på TV.

Det er en veldig vanskelig film å skrive om for jeg er ikke kjent med tyrkiske myter og overtro. Det er garantert mange frempek og symboler som jeg overså totalt.

Og det holdt filmen på å betale dyrt for. Første halvdel av filmen sleit jeg med å holde øynene oppe. Filmen var genuint kjedelig, og omhandlet sinte tyrkiske politifolk som snakket om å ha sex med dyr, mens de banket opp uskyldige. De var rett og slett ufordragelige mennesker, og jeg bare håpet at de skulle lide. 

Så fikk de en alarm om at noe pågikk på et sted for var kjent for å være hjemsøkt. De var ikke alle overtroiske, kun to av karakterene fryktet det som kunne komme.

Det var først når de ankom dette stedet at filmen tok seg opp betraktelig. Med vulgære og groteske skikkelser som har gruppesex i bakgrunnen så oppleves hele filmen som et mørkt og perverst mareritt.

Skikkelsene vil låse opp helvete som alle bærer i seg, noe som er logisk med tanke på hvor jævlige de var som mennesker alle mann - bortsett fra to av dem. Vil de kunne motstå ondskapen selv, når de blir møtt med tortur og kjørt til randen av galskap?

Har sjeldent opplevd at en film tar seg så opp på slutten, en absurd og fæl film som burde få mer oppmerksomhet, men er virkelig ikke for sarte sjeler.

7/10

29. oktober

Pet (2016)

Hvis du elsker noen så lås dem inn i et bur.

Seth er en ganske stusselig mann som jobber med omplassering av dyr, og har absolutt ikke draget på damer. På vei hjem fra jobb så ser han Holly, en kvinne han gikk på samme skole med for mange år siden. Han utvikler en usunn besettelse for Holly, og gjør alt han kan for å tilfeldigvis være der hun er.

Når han endelig tar mot til seg for å spørre om hun vil gå på date blir han avvist.
Synd for henne at han har laget det perfekte menneskeburet i kjelleren på jobben.
Vil hun ikke, så skal hun.

I dagene som følger prøver han å bryte henne ned sånn at han kan bygge opp en medgjørlig dame som til slutt vil lære å elske ham, men hun har en hemmelighet. 

Vil han lykkes med å temme henne? Eller vil hennes hemmelighet snu situasjonen totalt?

Filmen er helt grei, som en passe bedøvende bakgrunnsstøy du ikke har noe imot, men den har bare ikke en historie som fenger.

5/10

30. oktober

Stallo Awakens (2018)

Syng en liten joik for Stallo.

I år har vi virkelig utvidet skrekkfilmfronten, med filmer fra utrolig mange forskjellige land, men har vi egentlig vært noe særlig i Norge?

Nei, så valget falt på denne heller ukjente indiefilmen fra Nord-Norge, om samisk folketro.

I samisk folketro er Stallo enten halv menneske, og halvt troll/djevel, eller en zombielignende noaide (samisk trollmann eller sjaman), og spiser vanligvis barn. I denne filmen er Stallo en noaide, og han er ute etter jomfrublod.

En liten ungdomsgjeng, som egentlig ikke har noe tilfelles, stikker ut i skogen for å spille inn en film.
Der ramler de over et skjellet, som en gammel mann fraråder dem å forstyrre, for det er nemlig Stallo.

De tenker ikke så mye over det, så de stikker tilbake til leiren de har satt opp, og joiker litt på samme joik i evigheter. Jeg kjenner den fort igjen, det er introjoiken til Ante fra 1975. NRK var gode på å sende mye rart på tidlig 90-tallet.

Og som ungdommer flest så vil de ha sex i skogen, de har nemlig med seg kondomer med kebabsmak!
Nei, jeg tuller ikke. Kebabsmak.

I akten klarer de å knuse skjelettet til Stallo, og han våkner til live for å både ta de alle - og sniffe seg frem til den som fremdeles er jomfru.

Til å være en film som er kun én time lang så syns jeg de får inn mye innhold. Jeg ler stadig vekk av dialogen og hvor typiske disse ungdomskarakterene skal være. Merker at dette er skaperens første film, men for en underholdende debut! Er veldig glad for at jeg tilfeldigvis ramlet over denne filmen.

Den er ikke fantastisk, men gu' kor arti'!

6/10

Finnes dessverre ingen gifer fra filmen, så jeg slenger ved et av mange kunstverk av Stallo.

31. oktober

House on Haunted Hill (1959)

Nå går vi langt tilbake i tid.

Vi hadde sett nyversjonen av House on Haunted Hill (1999) for lenge siden, så da var det endelig på tide å se hvor det hele stammet fra. Filmen begynner å dra på årene, så da er det bare å senke ned forventningene litt.

Frederick Loren er en eksentrisk mangemillionær, og har bestemt seg for å invitere fem ukjente mennesker til fest i en tilsynelatende hjemsøkt villa. Han sier han gjør det for å glede sin fjerde kone, Annabelle, men hun påstår flere ganger i filmen at dette ikke er hennes intensjon.

De fem ukjente blir lokket med at de skal alle få 10.000 dollar om de overlever festen.
Pengene er svært fristende, og kun én av dem tror at det faktisk spøker der.

Festen er en heller kjedelig affære, det skjer ikke så mye, de går seg litt vill i kjelleren, og ser spøkelser som ikke er spøkelser. Her skal filmen få skryt, det er en skvettesekvens i kjelleren jeg ikke så komme, og jeg skvatt for første gang på lenge. Svært effektiv for sin tid!

Første dødsfall skjer, og det er Annabelle som er offeret, og hysteria som de så fint kalte det påfaller enkelte av gjestene. De får hver sin pistol for å beskytte seg selv - men klarer noen virkelig å overleve natten og bli 10.000 dollar rikere?

Filmen virker like gammel som den er, men her er det ikke en negativ ting. Vincent Price, datidens skrekkfilmkonge, spiller som alltid bra, og at filmen er i sorthvitt spiller ingen rolle. Jeg er ganske overrasket over hvor mye de fikk ut av effektene og hjelpemidlene som var tilgjengelig på den tiden.

Alt virker teatralsk, men det er jo sånn det skulle være på den tiden. Og den tidligere nevnte skvettescenen er noe jeg ikke kommer til å glemme med det første. Virkelig en skrekkfilm-klassiker som alle burde få med seg!

7/10

Nå er spooktober offisielt over, og det føles godt. Det blir vanskeligere og vanskeligere for hvert år å finne filmer som alle burde ha sett, når man allerede har sett det meste! Derfor er det greit å se litt etter filmer som ikke er engelsktalende, for jeg tror det skjuler seg mange filmperler der ute.

Tok sin tid å gjøre seg ferdig med dette innlegget, for jeg var såpass mettet på film.

Men nå snart starter jula, og jeg er veldig klar for å kombinere timevis med julekalendere på internett med et par klissete julefilmer som underholdning.

La oss nå håpe at tiden som kommer blir fin for alle, til tross for at alt er på hodet.

Ta vare på dere selv, hold dere hjemme når dere kan, og hold avstand.