Spooktober 2020 #2

Vi er fremdeles i starten av Spooktober. 

Mørket kommer litt tidligere for hver dag som går, og filmene får den riktige stemningen frem når regnet slår mot glassvinduet rett ved siden av oss.

Kattene kryper nærmere enn vanlig.

Nå koser vi oss.

5. oktober

Braid (2018)

Ikke særlig avskrekkende ved første øyekast.

2018 var året hvor kunstneriske og atmosfæriske kvasiintellektuelle skrekkfilmer meldte sitt inntog.

Jeg visste allerede fra første sekund at denne filmen ville bringe hodebry for meg på bloggen.

Psykedelisk rus, neon-pastell fargespill, psykisk ustabilitet.

Tre venninner, men ikke. 
To av dem bruker den tredje venninnen for å skaffe penger til narkotika.
Den tredje venninnen er psykisk syk og får de to andre til å være med på barnlig rollespill.

Slik blir de fanget i fantasien frivillig, men ikke.

Hva er riktig, hva er galt? 

Jeg vet ikke. Det gjør ikke internett heller.

Uavhengig om jeg fikk med meg halvparten eller ei, jeg endte likevel opp med å like filmen.
Den var pen, men ikke skummel. Totalt skrudd var den, noe som er filmens redning.

Det er ubehagelig å være fanget i noen andres hjerne.

6/10

6. oktober

Host (2020)

Bare husk å holde for munnen først.

Planen var egentlig å vente litt med denne filmen, har nemlig kjøpt billetter til årets Ramaskrik som i år foregår digitalt. Dette er en av hovedattraksjonene, men det blir deilig å frigjøre seg fra én film under festivalen. Etter planen så har jeg i gjennomsnitt fire filmer per dag den helgen som jeg håper jeg får sett. Kanskje jeg lager et lite innlegg om dem hvis jeg klarer å få det til. Spooktober i seg selv er ganske hektisk på det kreative plan. 

Tilbake til filmen.

Host er en film fra 2020, som bærer preg av å være fra 2020. Covid-19 har som kjent satt en stopper for det aller meste i verden, så det skulle bare mangle at noen laget en skrekkfilm rundt dette.

Nei, ikke om viruset i seg selv, men ved bruk av Zoom. Zoom er et program for videotelefoni, akkurat som Skype. Programmet har vært et nødvendig virkemiddel for å få hverdagen til å gå; holde kontakt med venner og familie, eller være digitalt tilstede på viktige møter eller til og med skoletimer.

I denne filmen er en gruppe venner i et videomøte med et medium, for de skal ha en virtuell seanse.

Hva kan gå galt? Alt.

Gruppas spøkefugl som ikke vet hvordan briller skal sitte på neseryggen ødelegger for alle, og deres liv står nå på spill.

Filmen låner inspirasjon fra både The Blair Witch Project, Paranormal Activity og ikke minst Unfriended, bare gjort bedre.

Og filmen er ikke engang én time lang. 

Jeg syns filmen er genial, til overnaturlige liksomekte-filmer å være. Skvettescenene er effektive, veldig god flyt i filmen generelt. En film jeg tror, og håper, vil ende opp med å bli kultfilm i fremtiden om hvordan man kunne bruke noe negativt (covid-19) til å lage en effektiv skrekkfilm uten å støte noen.

Skulle bare ønske karakterene var litt mer interessante enn de var. Det ville dog vært umulig på den korte spilletiden.

7/10

7. oktober

One Missed Call (2003)

Mye skummelt som skjer her, men pannelugg tar alltid kaka.

Jeg hadde tidligere sett One Missed Call 3, så det var greit å bli introdusert til filmen som startet det hele. Og ikke den amerikanske kopien som kom lenge etter, men det er ikke akkurat The Land of Orginality. Japan er ofte det, med de mest obskure temaene.

Så hvorfor ikke mobiltelefoner rundt den tid det ble allemannseie?

For det er slik det begynner, én person får et ubesvart anrop, og når vedkommende lytter til beskjeden på telefonsvareren så hører de seg selv - i fremtiden - i det øyeblikket de dør.

Hahaha, tenker alle i filmen, noen tuller med oss.

Det blir ikke tatt seriøst før i hvert fall to har mistet livet etter å ha mottatt tapte anrop.

Som seg hør og bør blir det et kappløp mot tiden; én person blir satt på direktesendt reality-tv for å bli filmet i dødsøyeblikket, en annen prøver å komme til bunns i alt dette her.

Jeg vet ikke helt om det er den utrolig dårlige oversettelsen av filmen, men jeg forstår sånn omtrentlig  nesten halvparten av det som skjer når vi blir dratt på en rundreise som involverer alt fra barnemishandling til godterikuler. 

Og når du tror det ender, så gjør det vel teknisk sett ikke det for filmen har en rar og tafatt slutt.

Altså.. Jeg tilhører ikke filmens målgruppe, jeg er ikke av den typen som klarer å henge med i en film hvor det tar halvannen time før noe synlig skjer. Det holder ikke for meg at noen faller ned en heissjakt eller hopper ned fra en bro, for meg fikser ikke litt skvettescener på slutten mitt inntrykk av filmen som en helhet. Jeg kjeder meg litt, men jeg ser at det kunne vært en grei filmserie for de som liker sakte skrekk, som The Grudge, The Ring og lignende. I mitt tilfelle tror jeg at jeg foretrekker dem fremfor dette.

5/10

8. oktober

Under the Shadow (2016)

Hjelp, de blir angrepet av multiplikasjon!

Dette er en ganske unik film. Tror det må være en av de første filmene, i hvert fall skrekkfilmene, som har blitt satt til å være i Midtøsten, nærmeste bestemt Iran. 

I filmen er året 1980, landet er i krig mot Irak, bombene regner ned over Teheran.

Shideh blir kastet ut av medisinstudiet fordi hun var aktivt med i en motstandsgruppe mot regimet.

Hun blir nå nødt til å være husmor mens mannen som er doktor blir sendt ut til å hjelpe sårede.

Bygningen som Shideh og datteren Dorsa bor i får en udetonert bombe inn gjennom taket, de blir likevel værende. For datteren har mistet sin tøydukke. 

For tidligere hadde en stum gutt hvisket Dorsa i øret at en Djinn (demon) vil ta henne om hun noen gang mister tøydukka som er der for beskyttelse.

Shideh tror ikke på dette, og er mektig frustrert og redd når hun må lete igjennom alt de eier og har i bygningen som kan kollapse når som helst. Ikke redd for noen demoner, nei. Redd for krigen som herjer.

Det er en utrolig fin flyt som foregår i dette skiftet her; Skrekken som kommer av krig og dens elendighet - som etter hvert blir en kamp for å overleve mot demonisk aktivitet. 

Skuespillet er fantastisk, den lille jenta som spiller Dorsa skinner virkelig gjennom hele filmen.
Det er heller ikke et eneste kjedelig sekund siden det alltid er uroligheter på en eller annen måte.

Effektive skrekkelementer og endelig en slutt som ikke ødelegger inntrykket av filmen som en helhet.

8/10

9. oktober

 Suspiria (1977)

Her kommer årets første gamle klassiker

Suspiria. Alt jeg visste fra før av er navnet på skaperen, Dario Argento. Og at det er en klassiker som alle elsker.

Og jeg likte den ikke.

Det gjør nesten litt vondt å innrømme, men den var ikke veldig bra. Det føles blasfemisk å skrive om filmen, så jeg vil gjøre det kort.

En amerikansk ballettstudent kommer inn på en prestisjeskole i Tyskland, og alle som jobber der er litt utenfor normalen. Studenter forsvinner, for å så blir funnet knivdrept senere.

Mystifistisk.

Satanisme.

Jeg blir gal i hodet. Den samme dårlige sangen går kronisk i bakgrunnen, hele tiden. Hele. Tiden.

Hele.

Tiden.

Jeg tror at hylekoret og trommene opptar halvparten av filmen, det overdøver nesten all dialog så det er vanskelig å henge med. Jeg begynner å nynne apatisk til musikken, men blir satt på plass av kona som sitter ved min side og hater livet akkurat nå. For hun hater virkelig filmen.

Det er de lengste 99 minuttene på lenge.

Stopp.

Jeg orker ikke.

Fine farger da. Blir ikke totalslakt for filmen er veldig rød, rosa og lilla.

3/10

10. oktober

Wrong Turn 2: Dead End (2007)

Ikke la coveret lure deg.

Filmen legger ikke skjul på hva slags type film det er fra starten av. Begynner med et brak med andre ord. Tar ikke mange minuttene før den første personen man ser i filmen blir kappet i to - fra hodet og nedover. 

Nå er jeg et simpelt menneske; ser jeg blod og gørr så er jeg med.

Filmen er om en gjeng realitydeltakere som skal bli forlatt i en skog, og der må de overleve mot iscenesatte scenarioer, og det vanker en heftig pengepremie til den som står igjen til slutt.

Deltakerne blir delt opp i par, og rusler hver sin retning mens skjulte kameraer filmer hvert skritt de tar.

Går ikke lang tid før skogens gale kannibaler begynner drapsgildet sitt, helt uten manus.

Flerparten av deltakerne storkoser seg med grillmat de tilfeldigvis fant i skogen, hun smakte nok godt.

I motsetning til den første filmen, som kun hadde tre grufulle kannibaler, så har denne filmen en hel storfamilie. Nytt tilskudd blir det også, for vi blir vitne til innavlet fødsel fra helvete.

Det er blod, det er gørr. Det er dynamitt, piler og øks. Det er alt som ligger til rette for en perfekt hjerneløs guggekveld.

Jeg storkoser meg.

8/10

11. oktober

The House of the Devil (2009)

Estetisk pent skrekkfilmcover.

Her snakker vi tilbakeblikk til 80-tallet! Filmen skal være satt til å være fra det rare tiåret, og det har de klart å få tydelig frem med kamerabruk og gammelt filter. Musikken og klesstilen likeså. 

Filmen omhandler den unge studenten Samantha, hun har nylig funnet seg en flott leilighet, men hun er helt blakk. Drømmen ser ut til å glippe mellom fingrene hennes, frem til hun finner en lapp hvor noen søker etter en barnevakt.

Hun ser sitt snitt, og får sin beste venninne til å kjøre henne til huset som tilfeldigvis er langt inn i gokk.
Venninnen er tydelig bekymret, og prøver å overtale Samantha om å takke nei til jobben. De menneskene var jo litt vel spesielle, og barnet hun visstnok skulle passe viser seg å være en gammel dame.

300 dollar er derimot for fristende. Så venninna kjører bekymret hjem, men hun kommer ikke så langt før en mann skyter henne i hodet fra kloss hold mens hun tar seg en veldig bekymret røykepause. Jeg skvatt, det var svært uventet, og ble litt trist ettersom hun virker til å være den eneste fornuftige karakteren i hele filmen.

I mellomtiden oppfører Samantha seg bekymringsverdig irrasjonelt. Danser rundt, knuser litt Ming-vaser, veiver rundt med kniv fordi hun hører lyder ovenfra. Noe som egentlig ikke er rart, for hun sitter tross alt barnevakt? Noe av det mest irrasjonelle hun gjør er derimot å kutte i en ferdigoppkuttet pizza med den tidligere nevnte kniven. Kunne ikke noe annet enn å le.

Altså, hun oppfører seg som om noe er forferdelig, før det blir forferdelig, og det syns jeg er rart.

Det bare er det.

Viser seg at pizzaen var forgiftet, og alt sammen er et satanistisk ritual. 

Jeg tror ikke jeg kan si noe mer, slutten er litt unødvendig, kunne like gjerne stoppet litt tidligere, for det hadde blitt en mye mer tilfredsstillende slutt.

Men filmen funker, den er OK, men også litt banal.

5/10

12. oktober

Wrong Turn 3: Left for Dead (2009)

Når er det de skal slutte med å kjøre feil?

Hoii, okay, jeg har nå nesten en doktorgrad i å se dårlige skrekkfilmer. Om det hadde eksistert.
Og en av de største bevisene på at en film er dårlig er om de tyr til filming av pupper.

Her kommer puppene bare et par sekunder inn i filmen.

Dette lover ikke godt.

Ungdomsgjeng på raftetur. Alle, bortsett fra én jente, blir slaktet av innavlede kannibaler fra skogen.

Ikke de samme kannibalene, men helt nye kannibaler som ser omtrent helt like ut som de forgående kannibalene.

Filmen tar en brå vending, og jeg tror nesten at vi ser på en billig versjon av Prison Break, her er det muskuløse fanger som trener og krangler. Meksikanere som krangler med nazistene, politifolk som har plassert muldvarper, det ene med det andre. 

De skal ut på tur, overføre de farligste fangene. Selvfølgelig i nærheten av skogen.

Kannibalene er lure. De kjører etter fengselsbussen, velter den av veien, og så begynner den evigvarige action-thrilleren om fanger og politifolk som krangler og vandrer rundt. I evigheter.

De finner masse penger, og krangler om det også.

Så blir de slaktet, én etter én.

Men de slutter ikke med å krangle.

Jeg klarer nesten ikke å vente til de blir kverket. Vil bare få en slutt på lidelsen. 

Hva skjedde med filmserien? Wrong Turn og Wrong Turn 2 er jo av et helt annet kaliber enn dette skvipet her. Det er veldig tydelig at de hadde et mye mindre budsjett denne gangen, for effektene var så dårlige at de kunne sammenlignes med den verste søpla jeg kan finne på gratis strømmetjenester.

3/10

13. oktober 

[REC] (2007)

Nei, dette er ikke et av forsidene til en krimbok skrevet av forfatteren Camilla Läckberg

Spania er ikke et land jeg så ofte tenker på når det kommer til skrekkfilmer, siste filmen jeg husker å ha sett som var spansk var Verónica på Netflix, som visstnok skulle være så skummel at folk kollapset av skrekk under visning. Den var verken skummel eller bra.

Filmen begynner inne i en brannstasjon, reporteren Ángela lager et tv-program som heter "Mens du sover", og i nattens program skal de være som klegger på en gjeng med brannmenn.

Det er visst sjeldent at det faktisk brenner, som regel får de bare oppdrag om å låse opp dører eller fikse vannlekkasjer. Denne dagen er ikke et unntak, for alarmen går om at noen har låst seg selv inne i en blokk.

I blokken blir de møtt av noen politifolk, og sammen går de for å låse opp døren til en eldre dame.
Når de når frem til den eldre damen blir to tjenestefolk bitt, hun er helt rabiat.

Sånn starter en zombieapokalypse, dere!

Mens blokken sakte, men sikkert får et stadig økende antall zombiebeboere, så har menn i kjemikalieverndrakter forskanset seg utenfor blokken, og nekter å slippe de overlevende ut.

Hele filmen er filmet gjennom kameraet til kameramannen som jobber for Ángela, så filmingen vil virke frenetisk og amatørmessig, men det er slik found footage (direkte oversatt til funnet film) virker, og i akkurat denne filmen så er det bare flott.

Det at man ikke bryr seg om karakterene i filmen er heller ikke et minus, for man bryr seg jo ikke nødvendigvis om en nyhetsreporter som bare er et fast inventar til din TV-kveld. 

Denne likte vi!

7/10

14. oktober

Grave Encounters (2011)

Kanskje ikke det beste stedet å filme inn fotfetisj-filmer?

Filmen i går ga mersmak for found footage igjen, en sjanger som enten er sjokkerende fantastisk, eller det verste mølet noen kunne ha skapt.

Her følger vi et team av spøkelsesjegere som tar turen innom et nedlagt mentalsykehus for å finne tapte sjeler. Dette skal bli den beste episoden, folk kommer til å flokke seg foran TVen under sendingen. Ja, altså, dette er type Åndenes makt, det er det ingen tvil om.

Det er bare det at ingen på teamet tror på spøkelser. Vi ser dem bak kameraet mens de planlegger hvordan de kan lure godtroende seere til å bli skremt. Alt er bare for underholdning.

De leier inn utenforstående for å snakke om sine opplevelser, jo mer penger de får; desto skumlere blir vitneforklaringene. 

Selv mediumet som følger dem på jakten er leid inn, verste er at han oppfører seg akkurat som Lilli Bendriss, og det er faktisk ikke tull!

Alt er bare spøk og moro frem til de faktiske spøkelsene har fått nok av latterliggjøringen.

På veldig kort tid eskalerer det fra lett skremsel med lukking av dører, og til total endring av bygget i seg selv, så de får ikke kommet seg ut.

Der sitter gjengen fast, i tidenes verste hjemsøkte plass, og litt etter litt blir de selv gale.

Jeg vil ikke gå for mye inn i den, for dette er en film jeg håper flere av dere får sett en eller annen gang.

Anbefales, til og med for de som ikke bryr seg like mye om hjemsøking (meg), for denne filmen er bedre enn det Åndenes makt noen gang har vært. Og det til tross for dårlig CGI (effekter) som ser ut som at de hører hjemme på Snapchat (en mobilapplikasjon hvor du kan sende bilder og chatte med andre brukere)

8/10

15. oktober

Ingen skal sove (2019)

Ikke så ofte jeg skriver om skandinaviske filmer.

Årets Ramaskrik filmfestival har begynt, og i år er den digital på grunn av Covid-19, og det passer jo selvfølgelig også perfekt for en med hemmende sosialangst uansett. Jeg håper dette blir en mulighet kommende år, ville vel fått inn litt ekstra penger i kassa fra alle de av oss som ønsker, men ikke tør.

Dagens film valgte jeg da til å være den danske filmen Ingen skal sove, og jeg ante ingenting om den.

Dansk er et virkelig rart språk, som kona selv sa; "Jeg skjønner på en måte hva de sier, men det høres ut som at de alle har enorme talefeil", beklager Danmark.

Vi møter et kjærestepar på flykt, som blir tatt imot av en litt herjet mann. Han forteller dem at han vil ta dem med til et trygt sted, som virkelig hjalp ham utav sitt problem (rus). De trenger ikke bli der mer enn kun én natt, men hvis de trives så er de hjertelig velkomne til å bli.

Aha! En sekt! - min første logiske tanke. Første noen gang faktisk! Neida.

De ankommer dette trygge stedet, og alle er litt rare der. Mobiler må legges bort, og all mat og drikke er de selvforsynte med. Rene hippiestedet.

Tar ikke lang tid før jeg begynner å sammenligne filmen med Midsommar fra samme året, som er en svensk-amerikansk skrekkfilm om en spesiell sekt med litt uvanlige tradisjoner.

Eneste problemet er at denne filmen er dørgende kjedelig. På et tidspunkt lukker jeg øynene sånn 30 sekunder litt for lenge, så kona måtte vekke meg, ikke faen om hun ville lide seg igjennom filmen mens jeg sover søtt. Jeg skal tydeligvis ikke sove!

Filmens sekttema er som seg hør og bør, folk blir drept - det drikkes merkelige drinker - de kan aldri forlate stedet igjen, i hvert fall ikke i live.

Det er så kjedelig. Jeg vil mye heller se Midsommar på nytt, for den er tre ganger bedre enn dette.

Så, folkens, gjør dere selv en tjeneste og hopp over denne filmen - se Midsommar - vær så snill.

3/10

Finnes ingen gifs fra filmen, noe som ikke er overraskende, så jeg får heller fylle plassen med noe som er minst like relevant.

16. oktober

Meander (2020)

Dette er en selfie av YouTube.

Så et par filmer til på fredagen, fra Ramaskrik, og de var alle svært dårlige (i mine øyne).

Jeg ble litt nervøs om hele helgen skulle bestå av filmer som er under middels underholdende.

Dette var den eneste filmen i løpet av fredagen som hørtes interessant ut i det hele tatt.

Og det er kun én time igjen av dagen, siste sjanse med andre ord for å kunne lage dagens innlegg.

Meander handler om Lisa, hun mistet sin datter for noen år siden, og har siden vært rotløs.

Akkurat nå er hun på feil sted til feil tid, og støter på en seriemorder som dreper henne.

Tror vi, men hun våkner opp i et trangt rør, og det eneste hun kan gjøre er å bevege seg fremover.

På armen har hun en lysende klokke, som tikker nedover. Den skal vise seg å være en nedteller til når hun kommer til å dø av en felle.

Hele røret, som er tilkoblet flere rør, er en felle. Alt fra syrebad til kremasjonsrom kan bli hennes siste stopp. Lisa vil leve, så hun kravler seg videre i håp om å komme seg ut.

Hun støter så på seriemorderen, som også er fanget med henne i dette dødsrøret, og de må kjempe mot hverandre for å kunne være på et trygt sted når tiden renner ut.

Filmen er klaustrofobisk, brutal og utrolig spennende. Røret, og filmen i seg selv, føler jeg er en metafor for sorg og muligheten for å komme seg helskinnet utav en farlig sørgeprosess.

Virkelig en fornøyelse av en film! Kanskje mest interessant for de av dere som liker filmer som Saw og Cube, eller TV-serien Black Mirror. Dette er science-fiction horror på sitt beste.

8/10

Ingen gifs denne gangen heller, tror filmen er for ny og ukjent, men i stedet for å legge inn noe helt annet så vil jeg legge ved et bilde av hovedkarakteren, for jeg syns drakten hun har på seg er futuristisk og tøff.

Oi, tok skrivepause så lenge at det gikk fra starten til over halvveis av Spooktober i samme innlegg!

Tror jeg må dele opp i litt kortere bolker neste gang, så jeg ikke får skrivekrampe.

Ha fremdeles en spooktakulær spooktober!