Fobier? Jeg? Del 1?

Folk kunne spurt meg jevnlig om jeg har noen fobier, og hver gang så hadde lista eskalert med minst én ny ting jeg er redd for, for jeg er veldig ofte redd for veldig mange rare ting.

Denne gangen skal vi klaske løs på noen skapninger mange av oss er redd for. De med åtte bein, og vanligvis åtte øyne i tillegg. De små er vanligvis like skumle som de store, og det betyr ikke en dritt om de er hårete eller ei, for fæle er de. Kjenner du det krible litt over huden og inn i ståpelsen nå? Jeg kjenner i hvert fall at jeg instinktivt krøller tærne litt. Som om det hadde beskyttet meg i en potensiell edderkoppapokalypse. Like effektivt som hvis jeg er på do og leser "Gjenstanden til venstre for deg er ditt våpen under en zombieapokalypse", for da er jeg der da, stuck med en dassrull. Akkurat like nyttig.

Arachnophobia (1990)

Snakk om at et cover romantiserer disse beista da!

Vi har sett det før, og vi kommer til å se det igjen; forskere på jakt i uutforska områder på jakt etter nye arter som de kan få æren av å oppdage og navngi. Denne filmen tar oss med til Venezuela, en vitenskapsmann har fått nyss om en slags ravine hvor han kan finne nye arter, med seg har han innfødte og en fotograf. De finner en veldig aggressiv type edderkopp, som viser seg å ikke ha reproduktive organer, og er dermed soldatedderkopper. Svære jævler, tydelig basert på fugleedderkopper/taranteller. 

Veldig levende eksemplar.

En av disse edderkoppene klarer å lure seg unna og gjemmer seg blant utstyret forskerteamet hadde med seg. Fotografen i gruppa føler seg uvel, og har fått jungelfeber. Han må legge seg ned. Uvitende om at en edderkopp er med ham under teppet. Døden skjer momentant. Men de avfeier det som at han døde av feber, skipper avgårde liket til USA i en hjemmesnekret kiste, hvor selvfølgelig edderkoppen er med. Synet som møter likhuset når det først ankommer er et ihjelsugd lik.

Edderkoppen er nå løs i en liten delstad i USA, uten at noen vet om det. Og her blir vi introdusert til hovedkarakteren i filmen, Ross Jennings (Jeff Daniels, best kjent fra Dum og Dummere). Han er en doktor som har flyttet fra storbyen San Fransisco til småbyen Canaima i California, med lovnad om å overta jobben til den eneste legen der, som må være bortimot 100 år. Liten overdrivelse, men jeg ville ikke hatt ham som min fastlege. Gamle doktoren har ombestemt seg angående pensjonistlivet, så Ross har ingen jobb, og ingen mulighet til å forsørge sin kone og to barn, og attpåtil bor de i ingenmannsland. 

Skog. Edderkopper bor da aldri i skogen. Sarkasme, hilsen ei som har bodd ved en skog.

Det er nemlig der vår Venezuelanske venn holder til, og han har tydeligvis klart å parre seg med en helt vanlig (grøss) husedderkopp, og sammen får dronningedderkoppen og hele hennes hårete hær laget en diger edderkoppbase i familien Jennings låve og vinkjeller. Hvordan en edderkopp uten reproduktive organer klarte å parre seg frem til en hærskare av jævler er for meg litt uforståelig.

Ross får en pasient, som etter et doktorbesøk hvor han retter opp i alle feilene til den gamle legen, ender opp død. Ingen vet om edderkoppene ennå. Ross får et jobbtilbud ved en skole hvor han skal sjekke pungen til ungguttene i garderoben, for å så se en av guttene dø under sportstrening. Edderkoppene er fremdeles ikke oppdaget. Disse to dødsfallene gir Ross et litt uheldig rykte om å være doktor Død, som ingen vil ha noe med å gjøre. Alle som er nær hans kyndige doktorfingre dør jo som fluer i et edderkoppnett. Bokstavelig talt.

Det er ikke før den gamle doktoren på mange hundre år, ny overdrivelse, faller om og dør at de finner ut om edderkoppene og dens giftige bitt. Så da er edderkopp-jaktsesongen i gang. Ross, en skadedyrsbekjemper (spilt av John Goodman, som jeg antar ikke må presenteres), og med tiden hovedforskeren i Venezuela og hans undersått, er gjengen som tar på seg rollen av å redde byen, og hele USA. 

Hvorfor hele USA? Jo, det har seg sånn at forskerne har informasjon om at det nå befinner seg en dronningedderkopp et eller annet sted, med en altfor stor eggsekk, og om edderkoppene klekker ut av eggsekken så vil de spre seg over hele landet, og bare et lite bitt fører til en sikker død på bare noen sekunder.

Who you gonna call? John Goodman!

Etter mye om og men, frem og tilbake, så regner de seg frem til at eiendommen til Jennings er hovedstasjonen til edderkoppene. Det tar de ikke mye feil i. Sjefsforskeren som selvfølgelig elsker edderkopper over alt på jord er litt for nysgjerrig, og tar kvelden i låven. Resten av gjengen tar seg inn i huset, klar for å redde familien til Ross. Det er da de tar kaka, edderkoppene altså. De dekker vegger, tak, møbler, de er overalt. Personene i huset prøver febrilsk å finne en vei ut av huset, noe de gjør i andre etasje, bortsett fra Ross, som blir igjen og slåss mot skapningene.

Her gjør filmen noe snedig, gjennom hele filmen så er Ross livredd edderkopper, han reagerer alltid med å fryse fast uten kontroll på kroppen. Som han forteller oppstod da han var to år, og fikk besøk av en edderkopp i krybba. 

Her har han derimot blitt heltemodig, til tross for å få flere dusin edderkopper i trynet, falle ned en hel etasje, få flere hyller med vin av høy samlerverdi over seg, samt møte både dronningedderkoppen og hennes mest lojale soldat. 

Snakk om å se døden i hvitøynene da.

Han ender opp med å brenne ned hele kjelleren, og edderkoppene forsvinner sammen med storparten av vinsamlingen. Og familien Jennings bestemmer seg for å flytte tilbake til storbyen. Endelig en lykkelig historie?

Slenger på en liten meme her på slutten;

7/10

De 109 minuttene var veldig lange, jeg kaldsvettet meg igjennom hver eneste scene, og klarte ikke å kontrollere kroppens mange rykninger. 10 av 10 på edderkoppskalaen. En solid film med god humor og en hel drøss av krypende og ubehagelige sekvenser. Kommer aldri til å se den igjen.

Big Ass Spider! (2013)

Glem King Kong, dette er et mye verre scenario.

Vi kommer på ingen måte bort fra skadedyrsbekjempere i denne filmen, i denne filmen har joviale Alex Mathis (Greg Gurnberg, kanskje et av de mest gjenkjennelige ansiktene fra TV-serien Heroes) tidenes dag på jobben.

På starten av dagen hjelper han en eldre dame med sine skadedyrsproblemer, og blir bitt av en giftig edderkopp i samme slengen. Han er ikke videre bekymret, siden han med sin edderkopptatovering er hellig overbevist om at han vet hvordan edderkopper tenker. Han er nærmest en edderkoppmann. Noe som senere viser seg å være en overdrivelse. Han tar sin sedvanlige tur til sykehuset for motgift, men i kjelleren, på likhuset, skjuler det seg en særdeles farlig edderkopp som er på størrelse med en litt forvokst rotte. Alex får snusen i at en stor edderkopp er løs, så edderkopphelten i ham våkner opp, og hans største oppdrag noensinne starter her.

Med sykehusvakten José ved sin side jakter de rundt i ventilasjonssystemet på sykehuset, mens militæret plutselig kommer på banen. De skal rette opp sine feil, det viser seg nemlig at edderkoppen er et biprodukt av at de oppdaget utenomjordisk DNA som de bestemte seg for å bruke som vekstmiddel. Resultatet? Nydelige edderkopper.

Edderkoppen har flere stadier, og for hvert stadie så blir den diger. Hvor diger? Det finner du snart ut.
Militæret avviser Alex sin hjelp, men beistet blir et for stort problem for militæret, den fortærer nesten hele styrken.

Er ikke mangel på mat i en offentlig park.

Med militæret nede for telling blir Alex og José, som nå har dannet et vakkert og morsomt vennskap, innkalt av majoren Braxton Tanner (Ray Wise, Leland Palmer i Twin Peaks), til å redde Los Angeles som nå er i en gigantisk knotete situasjon. Med sin ekspertise i alt som har med edderkopper å gjøre, men egentlig så er det stakkarslige José som kommer opp med alle idéer, så vet han at løsningen er å skyte bakparten til edderkoppen, du vet, der disse kjempeekle trådene kommer av som jeg ikke vet om vi har et norsk ord for.

Skal kanskje litt til for å bomme på bakenden her?

Utstyrt med rakettdrevet granat, fra våpenlageret til militæret, får han skutt edderkoppen inn i baken. Edderkoppen eksploderer, og dagen er reddet. Rulletekst.


Vi blir avbrytt midt i rulleteksten av at major Braxton får en urovekkende telefon, og på nyhetene lyser det opp en gigantisk kakerlakk som angriper Frihetsgudinnen på Liberty Island i New York. Auda.



Edderkoppfaktor 2/10, med tanke på hvor uekte denne edderkoppen ser ut, så var det heller mer ubehagelig å se de mindre, ekte edderkoppene som fikk en sjelden filmopptreden. Egentlig var opplevelsen mye verre ved å skrive den, for vet du egentlig hva som dukker opp når du googler big ass spider? Ja, mye "snadder" fra Australia.

6/10

Big Ass Spider var en lettelse i forhold til Arachnophobia. I tillegg var den morsom, om enn veldig preget av å være en B-film (Perfekt for Syfy, en amerikansk science fiction-kanal som jeg håper blir tilgjengelig i Norge en vakker dag). Popcornstemingen var høy, og selv kona syns filmen var underholdene. Denne filmen passer utmerket hvis du vil kose deg med useriøs film(u)hygge, vil også anbefale å slenge på filmen Lavalantula (edderkopper som er vulkanske, kan det bli mer hett?) for prikken over i'en.

 Arachnophobia var overlegen på skrekkelementene, og ga meg en mer intens kroppslig følelse, selv om jeg ikke i like stor grad trakk på smilebåndet.