Harmløse dyr

De aller, aller fleste av oss har en forkjærlighet for dyr. Katter, hunder, skilpadder, ekorn, kyr, spissmus, hvilket dyr som helst som får ditt hjerte til å slå et ekstra slag. Ikke av frykt.

Noen er kanskje litt mer vågale av seg, og har krokodiller, edderkopper, eller en eller annen slangeart som hjertet banker ekstra for.

Slapp av pappa, slangene kommer ikke i dette innlegget.

Vi skal snakke om ufarlige dyr. Vanligvis ufarlige dyr. Helt fredfulle, men med sitt eget temperament likevel. Men vi er ikke NRK, vi er ikke her for å være bloggverdens svar på Norge Rundt.

La meg presentere..

Ja, hva var det egentlig som skjedde med disse?

Zombeavers (2014)

You'll all be dammed! For et ordspill!

En liten trailer for filmen

To useriøse hillbillier kjører rundt i trucken sin, på lasteplanet har de giftig avfall. Det går som følgende;

"Hei, se opp for hjorten på veien."
- Ja, ja, ser den.
Han ser den ikke, er for opptatt med mobilen. De kjører over hjorten som om ingenting har skjedd.

En tønne full av giftig avfall ramler av lasset og havner i elven. Flyter nedover til den når et naturlig stopp, beverdemningen.

Fru Bever, bestilte du takeaway levert på demninga igjen?

Jeg har ikke høye forventninger mens introen og navn ruller over skjermen. Det er en sånn film ja, tenkte jeg. Som om ikke navnet var innlysende nok.

Vi møter så på collegejentene Mary, Zoe og Jenn. De er som collegejenter flest på film, dumme og dramatiske. Mary har overbevist jentene om at de skal ha en rolig hytteferie i familiehytta i ingenmannsland, for å komme unna gutteproblemene. Hun har kun én regel, mobiltelefon er bannlyst.

Så kjedelig for de andre, hele livet deres består av Instagram.

Dette er en varm sommer, så jentene velger å hoppe uti vannet som ligger rett ved hytta. Noen mer nakne enn andre. De får øye på noe i andre enden av vannet. Det diskuteres om hva det er, de har ikke peiling. Beverdemning! roper jeg til TVen, de kommer til konklusjonen selv etter en god stund.
Noe så rart har de aldri sett, så de må bort og kikke litt. Rope litt på dem, lage lokkelyder.
Da kommer bjørnen på to bein, og brøler til dem. Zoe, den nesten-nakne blir så redd at hun føler at hun må holde for puppene sånn at ikke bjørnen ser dem. De blir reddet av jegeren Smyth, som etter å ha holdt en liten tale om dyrelivet, forteller dem at de burde kle seg litt mer anstendig.

En ekte villmarkens mann.

Natten kommer, og den er skummel. Jentene hører skumle lyder, det banker i veggene. Med lommelykta klar går de ut. Jenn står og hulker som den dramatiske jenta hun er. Det var ikke så farlig likevel, for deres tre kjærester (Buck, Tommy og Sam) har nemlig tatt turen for å overraske jentene, og de vil knulle! Mange sexspøker kommer på rad, kleine sexscener fra alle, bortsett fra mellom Jenn og Sam. Hun har et fotobevis på at han er utro med en ukjent dame, og han nekter å svare på tiltale. Eneste han klarer å mumle frem er at han bare var full. Klassisk forklaring.
Hun ombestemmer seg og tar tak i Sam for å ha heftig klining inntil hytteveggen, han er overlykkelig, frem til hun gir ham et bestemt kne midt i pungen. 1-0 til Jenn.

Hun går fornøyd til badet for å ta seg en dusj, men der blir hun møtt av en grotesk bever.
I full panikk samler hun gjengen og forteller om beveren, som ikke var helt normal. Alle ler av henne.
De går inn på badet samlet, og ser ikke en halv bever engang. Den har bare lekt gjemsel, for den spretter plutselig frem fra under vasken, og Tommy får spille helt og denge løs på den med et balltre. Den blir slått så mange ganger at den blir delt i to. Siden putter de den i en svart søppelsekk og legger den på frontterrassen. Den hadde nok bare litt rabies.

Unnskyld, ser du ikke at dusjen er opptatt?

Neste dag er søppelsekken tom, men det gjør ikke så mye for nå skal det bades!

Gjengen hopper uti vannet, bortsett fra Jenn som står på sidelinjen og er livredd for å potensielt møte flere bevere. De oppmuntrer henne til å komme uti, men noe stryker langs føttene hennes så hun kommer seg opp på land igjen. Hvilken pingle, tenker de alle. Dette gjør dog så at Sam og Mary kan snakke litt i fred på en flytebrygge. Mary er den som Sam har vært utro med. Plot twist som jeg absolutt ikke så komme fordi hun overhodet ikke har gjenkjennelige krøller nederst i håret.

Buck blir tatt med under vann, alle tror han spøker, frem til de ser hva gjenstanden i hånden hans er.

Vi vet alle hvor mye amerikanere misforstår konseptet fotball.

Jenn, på sidelinjen, løper inn hytta og blir møtt av den halvt oppdelte beveren hun fikk erfare natten før. Hun kjører en kokkekniv langt inn i beveren så den blir spiddet fast til kjøkkenbenken, men han rakk i få inn et klor på leggen hennes. Gjengen på vannet har alle kommet seg (nesten) helskinnet opp på flytebrygga. Zoe har en liten hund, det har jeg glemt å nevne. Hunden var allerede på flytebrygga, men Sam hiver den ut i vannet for å bli spist sånn at de kommer seg helskinnet tilbake på land.

De kommer seg inn i hytta, men de er nå omringet av mange zombeavers, som i tillegg har vært smarte nok til å klore over telefonlinja. De har pakket Bucks avbitte fot i is, for de vil prøve å få ham på sykehuset. Tommy, den tøffe, tar med seg Buck og Zoe inn i bilen som er parkert utenfor, og kjører avgårde.

Langt kommer de ikke, for beverne har bitt over trær for å blokkere veien.
Tøffe-Tommy gir en øks til Zoe, og sier at hun skal kjøre tilbake med Buck, han skal finne hjelp til fots. Ikke at han kommer langt med det, beverne feller like godt et tre over ham også. Så frustrerende at de bare kvitter seg med den beste karakteren først.

Smyth kommer til unnsetning, redder Zoe og Buck, og prøver å ta seg inn igjen i hytta. Det går ikke, for Sam, Mary og Jenn (kleint, med tanke på utroskapsdramaet) har barrikadert seg inne.
Smyth og co går så videre til huset ved siden av, den er urovekkende tom. Storjegeren går rundt for å sjekke om alt er trygt, og finner liket til huseieren i senga. Oida. Han går tilbake til Zoe, og gir henne en grundig leksjon om hvordan man egentlig skal oppbevare en avkappet kroppsdel. Hun har gjort helt feil, så den foten er saga blott. Gjør ikke så mye, for Buck har blitt en beverzombie. Med bevertenner og hele pakka. Mannfolka er i heftig slåsskamp, men BeverBuck er overlegen og holder Smyth opp-ned i lufta mens han gnager løs på ansiktet. Zoe får tak i jegerrifla, men bommer og skyter Smyth i hodet. Løper opp til andre etasje, og blir angrepet av huseieren som også er en beverzombie. Hun ser ingen annen råd enn å hoppe ut av vinduet.

Inne i hytta, hvor Sam, Mary og Jenn befinner seg, er det noe helt annet som foregår.
Jenn kryper sensuelt over Mary i senga, Mary prøver å fortelle Jenn at hun ikke tenner på jenter.
Apropos tenner. Tennene til Jenn endrer seg, de vanlige spretter ut, og bevertennene vokser frem. En gispende Mary får munnen full av sikkelet til Jenn.

Kjære vene, det ser ut som om du kommer fra Beverly Hills.

Basketak på basketak, Mary og Sam utfører mange runder med whack-a-mole på gulvet for beverhodene spretter opp én etter én fra hull i gulvet. De klarer å låse seg inne på badet etter å ha satt ny hi-score. Plutselig finner de ut at de skal ha sex, ingenting er mer opphissende enn en hel flokk bevere som flapper rundt med halen og klorer på vegger og tak. BeverJenn klarer å komme seg inn, og biter penisen av Sam. Hevnen er søt.

Mye skjer nå på slutten. Mary dreper BeverSam, Zoe overlevde fallet fra andreetasje og redder Mary fra hytta som nå er i flammer. De kjører bort i en bil, men blir skutt på av BeverSmyth, Zoe klarer så kunststykket med å kræsje inn i det eneste treet i mils omkrets. Bilen starter igjen, og BeverJenn klamrer seg fast i panseret, hun sklir av og blir most under bilens vekt. Tøffe-Tommy ligger fremdeles most fast av treet som falt i starten, men er nå BeverTommy. 

Som sagt, det skjedde veldig mye på kort tid.

Til tross for at Zoe reddet Mary, så velger Mary å sikte på Zoe med jegerrifla. Hun er sikker på at alle skadene hun har er bevis på at hun ender opp som BeverZoe. Zoe hevder at skadene kom fra da hun hoppet ut av et vindu. Rekker såvidt å si setningen ferdig før Mary har blitt BeverMary, smittet av sikkelet til BeverJenn. Zoe slakter BeverJenn og kommer seg trygt frem på veien.

En bil kommer.

Det er de samme to uforsiktige tølperne fra begynnelsen.

"Hei, se opp for jenta."

- Ja, ja, ser henne. (Fremdeles oppslukt av telefonen.)
"Okay, stoler på deg denne gangen."

Den følelsen når du innser at sjåføren har kjøpt sertifikatet brukt på Ebay.

Mary er veislakt, og rulleteksten ruller over skjermen akkompagnert av en utrolig fengende jazzlåt om Zombeavers. Jeg ler og synger med på refrenget. Etter rulleteksten ser man bier, som har fått i seg infisert kjøtt. Zombee. Zombie. Du skjønner? Jeg ler ekstra høyt. Avbrutt av tabbeklipp fra filmen, og det var det ikke akkurat mangel på. Jeg knekker sammen av latter.

7/10

Jeg var som tidligere nevnt ikke håpefull, men denne filmen var magisk. Filmen ble bare bedre og bedre for hvert minutt, i hvert fall fra og med halvveis inn i filmen. Filmen i seg selv var bare 1 time og 17 minutter lang, men den gjorde alt rett og fylte minuttene såpass at jeg ikke ville protestert om noen fortalte meg at den var lenger enn som så. Dialogen var morsom, humoren var herlig, og den tok for seg alle klisjeene som må til i en sånn film. Virkelig en av de beste parodiske komedieskrekkfilmene jeg noen gang har sett, og jeg tror ikke jeg har ledd så hardt av en film før heller. Filmmusikken var perfekt tåpelig, og jeg kommer til å nynne på Zombeavers en god stund. 

For en herlig start på denne bloggrunden.

Black Sheep (2006)

Australia har edderkopper.. New Zealand har sauer.

En liten trailer for filmen

Unge Henry Oldfield bor på en sauefarm i New Zealand, sammen med faren sin, og storebroren Angus. Angus er krøpling, i hvert fall veldig halt, så han kan ikke hjelpe til med sauene. Dette gjør ham sjalu på lillebroren, som hele tiden får skryt av faren for sine ferdigheter med sauene.
Han bestemmer seg for å spille ham et ondsinnet puss. Kidnapper kjælesauen til Henry, dreper den og ikler seg liket til sauen. Når Henry kommer tilbake for å tilbringe tid med sauen sin så blir han overfalt av et stort, blodig sauemonster. Angus er psykotisk lykkelig over å nærmest skremme sin lillebror ihjel. Den farlige spøken blir avbrutt med at Fru Mac, gårdens husholderske, kommer inn og forteller at faren deres døde i en ulykke.

Vi er femten år frem i tid. Henry sitter i en taxi, på vei til å underskrive en kontrakt med broren hvor han går med på å selge sin del av sauefarmen til Angus. Taxituren går ikke som ønsket, Henry utviklet nemlig en sterk fobi for sauer, og taxien står bom fast midt i en saueflokk.

Ikke så ulikt hvordan landeveien i Norge er, bare i litt større kvanta.

Omsider møter Henry på Angus, og kontrakten blir underskrevet. To millioner dollar for å aldri måtte være nær en sau igjen, enkelt valg.

Vi møter så to andre karakterer, Experience og Grant, et lite stykke unna huset, de er miljøaktivister og har fått nyss om at det er noe som foregår på denne bestemte sauefarmen. De spionerer på noen forskere som lemper rundt på superhemmelige esker. Grant løper ned for å ta tak i bevis, røsker med seg en beholder som inneholder et sauefoster i ekkel væske, og kommer seg avgårde. Forskerne setter i gang en leteaksjon mot miljøaktivistene, men finner dem ikke. Grant på sin side klarer å miste fosterglasset i bakken, og den knuser.

Alle barna ville ha en papegøye på skulderen. Bortsett fra Grant, han tok det han fant.

Fosteret er ikke så dødt som forventet, den er derimot veldig klar for å få i seg litt menneskekjøtt. Biter seg fast i øreflippen til Grant, som virkelig får kjørt seg før han klarer å røske av seg øret.
Monstersauen kommer seg til de andre sauene og får infisert dem.

Samtidig er Henry på kjøretur på sauebeitet sammen med Tucker, barndomsvennen som endte opp med å jobbe der. De støter på en sau som nekter å flytte seg, og i det de begge er ute av bilen så dukker Experience opp og sikter på dem med en rifle hun fant i bilen deres. Til tross for at de ikke i begynnelsen kommer godt overens, så ender de opp med å slå seg sammen for å finne ut hva som egentlig skjer her. De snubler over et maltraktert lik i et gårdshus, og en aggressiv sau prøver å ta dem. Tucker ender opp med å drepe den.

Angus på sin side møter opp en betydelig ustabil Grant, som ser noe annerledes ut i tillegg. Grant biter ham i fingeren, og løper avgårde.

Henry, Tucker og Experience kommer seg trygt til bilen for å komme seg bort, men Tucker blir bitt i foten. De kommer seg ut av bilen, og sauen kjører lykkelig videre, utfor en klippe og rett ned mot havet. Herfra må de ta seg videre til fots, før de søker ly i det hemmelige laboratoriet til Angus.
De blir møtt av et morbid syn, en sau som henger opp-ned i taket, med alle innvoller dratt ut, bortsett fra et hjerte som fremdeles banker. Angus og hans personlige forskere kommer på banen, og skal til å drepe dem, frem til de hører at Tucker ble bitt i foten og at foten nå er en anelse merkelig. Den har blitt en klov. De beholder ham for videre forsøk, mens Experience og Henry klarer å komme seg bort.

Fra asken og til ilden, for der ute stormer det en betydelig mengde zombiesauer mot dem, og eneste veien bort fra den sikre død er et hull i bakken som har blitt brukt til å dumpe forsøkssauer.

Tucker på sin side, han ble 100% zombiesau, men forskerne sprøytet et stoff inn i ham som reverserte forvandlingen. Hovedforskeren er overlykkelig og skal raske seg til Angus for å gi ham botemiddelet, men før hun kommer så langt blir hun spist opp av en zombiesaueflokk.

Og her på berget klager sauebøndene om den ene lille ulven. Perspektiv, gutta!

Til tross for at Angus nærmest har en klov til hånd, holder han likevel en presentasjon foran en rekke saueinteresserte mennesker, han presenterer den perfekte genmodifiserte sauen. Eksperimentet de egentlig prøvde å få frem gjentatte ganger. Tar ikke lang tid før også den gjengen blir spist opp av zombiesauene. Henry prøver å nå frem til Angus, for å redde ham, men går bort i avsky når han finner ut at broren har sex med sauer. Så finner Henry ut at han også er infisert, for ingen av sauene er lenger interessert i å spise ham, noe som er praktisk når han må på ny finne broren sånn at ikke han sprer viruset videre. Det blir en kamp mellom mann og sau. Henry ser ut til å tape, frem til et småfly kutter zombiesau Angus halveis i biter med propellene sine.

Tucker dukker opp, og sprayer kuren på Angus, og på Henry. Nå slipper han å bli det han frykter mest i verden, så samler de opp zombiesauene for å finne ut hvordan de skal kvitte seg med problemet. Der kommer jaggu Angus i menneskeskikkelse frem, med store deler av kroppen manglende. Han går inn til sauene og ber om at de skal bite ham så han kan få ha sex med dem igjen som en likeverdig. Sauene føler nok litt ekstra på et hat, for de biter tak i penisen hans og river den av, før resten av ham blir revet i fillebiter. Der står de da, og gnafser i vei på deres tidligere eier, mens metanfisen står i taket. Dette gir Henry en idé, og han kaster en zippolighter mot rumpa til en sau, som igjen eksploderer hele horden. Problemet er løst, og alle de infiserte menneskene får kuren.
Verden er reddet.

6/10

Til tross for å være en underholdende film, så mangler den det lille ekstra. Som skrekkfilmkomedie har de bommet litt på humoren, og lagt litt større vekt på blod og gørr. For sin tid var denne et mesterverk, men nå i etterkant ser jeg at den er en ganske forglemmelig affære. Men er helt klart verdt å se én gang.

Jeg kommer nok til å beholde Zombeavers mye lenger i minnet, og vil nok helt klart kalle meg en fan av den filmen, den treffer der hvor Black Sheep bommer, spesielt ved at den ikke legger skjul på å parodiere filmtropene. Black Sheep føles ikke like mye ut som en parodi, til tross for at de begge filmene innebærer zombiedyr og at mennesker ender opp med å bli til dyret de blir angrepet av.

Var deilig å bare kunne slappe av og le av skrekkfilmer for en gangs skyld, spesielt nå som jeg holder på med å lage et mer intrikat system for å få sortert filmer, og for å få blogghjulene til å gå rundt.

På gjensyn, og ikke glem at alle dyr kan være litt farlige innimellom.