Flink bisk

Det er litt skrivetørke om dagen, og brygges opp til maurtue i fua. Jeg klarer ikke å sitte nok i ro til å nyte en film, for å så sitte en time eller mer for å skrive noe vettug her.

Men nå er det oktober, skrekkfilmens måned. Vi har laget en fin liste med filmer vi skal se hver dag, og jeg gleder meg som en liten unge på lille julaften. Eller julaften morgenen. Jeg vet ikke når barn gleder seg mest.

Spooktober-liste:

1. Halloween Resurrection.
2. Paranormal Activity.
3. Cujo.
4. Jeepers Creepers.
5. Carrie, nyversjonen.
6. Jeepers Creepers 2.
7. Ma.
8. Jeepers Creepers 3.
9. Texas Chainsaw 3.
10. The Skeleton Key.
11. Annabelle Comes Home.
12. (Kino? IT: Chapter 2)/ Happy Death Day 2U.
13. The Town That Dreaded Sundown.
14. Stay Alive.
15. Day of the Dead.
16. Insidious 1.
17. House of 1000 Corpses.
18. Insidious 2.
19. Excision.
20. Insidious 3.
21. Pet Sematary, gamleversjonen.
22. Insidious 4.
23. Texas Chainsaw 2006.
24. St. Agatha.
25. The Taking of Deborah Logan.
26. Rose Red.
27. The Dead Don't Die.
28. Return to House of Haunted Hill.
29. Us.
30. The Prodigy.
31. Session 9.

En liten blanding av godsaker håndplukket av både meg og kona. Jeg håper i hvert fall de er godsaker, har ikke sett mer enn åtte av titlene før, og det er årevis siden.

Lover ikke at jeg kommer til å skrive imponerende mye likevel, kanskje jeg bare slenger ut en liten terningkast, kanskje jeg ikke gjør noe i det hele tatt. Jeg er ikke like lydig, i hvert fall ikke i forhold til han jeg skal skrive om nå.

Fido (2006)

Ikke det mest interessante filmcoveret som finnes.

Jeg hadde allerede sett denne før, kona hadde ikke, så jeg følte det var ypperlig å dele min kjærlighet for denne filmen. Om jeg fremdeles likte filmen, det var en risiko jeg måtte ta, er endel filmer jeg har elsket for å så se på nytt og finne ut at de ikke var bra i det hele tatt. Fido er den ultimate zombien, kun beseiret av Bub fra Day of the Dead, som forøvrig er på Spooktober-lista over.

Den er heller ikke som andre filmer i zombiesjangeren, dette er rett og slett en komedie, til tider på grensa til sukkersøt i tillegg.

Filmen tar for seg 1950-tallet, radioaktiv stråling fra verdensrommet har omgjort alle døde til levende døde, eller zombier på godt norsk. Dette førte til en krig som menneskene vant. De klarte å skape fungerende samfunn, gjerde seg inne og leve et normalt liv, mens alt utenfor samfunnene var zombieinfisert.

Zomcon, en gigantisk korrupt bedrift, har tatt på seg ansvaret med å holde alle mennesker i live, samt at de har utviklet et halsbånd som gjør zombier harmløse. Disse halsbåndene gjør zombiene om til slaver som gjør hva enn sine eiere vil ha dem til å gjøre, med varierende resultater.
Vi ser for eksempel en postmann som er zombie, særdeles uelegant med sine slengkast, men blir heller aldri sliten.

I ett av disse utopiske samfunnene bor det en familie på tre. Helen, Bill og deres sønn Timmy.
De er de eneste i gata som ikke har sin egen personlige zombie. Bill er nemlig en motstander av zombier og finner dem frastøtende. Helen på sin side har en kjempeoverraskelse til sin kalde mann en dag han kommer hjem fra jobb. Hun har nemlig kjøpt en zombie, som Timmy kaller for Fido fordi han er lydig som en hund. De trenger litt ekstra hjelp i huset nå som Helen er høygravid.

Hvem trenger vel en robotgressklipper når man kan ha en zombie?

Bill er ikke videre imponert, og behandler Fido som om han er søppel. Egentlig så behandler Bill alle som søppel, annet enn sine rike golfvenner, kona er bare til som pynt.

Timmy er desperat etter oppmerksomhet fra sin far, men han blir avfeid hele tiden, så han ender opp med å ta med seg Fido i parken for å kaste litt ball. Der oppdager vi at halsbåndet til Fido plutselig slår seg av, og han blir til en vill zombie som glefser i seg en gammel og usmakelig kjerring. Og så fungerer halsbåndet igjen.

Timmy er i villrede, han har nettopp startet en zombieapokalypse i utopisamfunnet, og vil på ingen måte miste Fido. Så tar så saken i egne hender, og dreper den zombieinfiserte gamle dama på kvelden, og begraver henne i blomsterbedet, uvitende om at hun har gått rundt og glefsa i seg flere beboere.

Bill tar glede i andres ulykke.

Zombieutbruddet i samfunnet får Zomcon på saken, og de leter etter de skyldige. Timmy har gått til sin skrudde nabo som har stålkontroll på halsbåndsmekanismen, det viser seg at han selv elsker å skru av halsbåndet til sin "sexy" zombie for å få oppnå seksuell spenning. Nå skal alt være trygt.

Frem til guttene i klassen begynner å plage Timmy, Fido viser beskyttelseinstinkt og freser mot guttene, de løper bort til Zomcon og legger skylda over på dem. Uvitende om at de har rett, vel og merke. Ikke lenge etter så tar disse bøllene både Timmy og Fido til fange, Fido sitt halsbånd blir defekt igjen og han spiser opp guttene. Til tross for at halsbåndet er defekt så får Timmy ham til å finne moren, som igjen rekker å redde Timmy før de zombifiserte bøllene får glefset ham i seg.

Hun denger løs på dem til de ikke lenger er en trussel for noen. Og så later de som ingenting en god stund.

Når dansepartneren er litt stiv, type rigor mortis.

Det oppstår en slags romanse mellom Helen og Fido, ettersom Bill er en ufordragelig type som aldri viser kona noen form for oppmerksomhet eller kjærlighet i hverdagen. Fido derimot er vennlig, omsorgsfull og en fantastisk dansepartner. Bill finner de to dansende en kveld han kommer sent hjem, og blir utrolig sint. Han ender opp med å kontakte Zomcon som igjen tar Fido fra familien for å ødelegge ham.

Timmy får vite noen dager senere, av en jente i klassen som tilfeldigvis er datteren til sikkerhetssjefen i Zomcon, at Fido ikke er ødelagt i det hele tatt. Han er slave for firmaet. Timmy får sin skrudde nabo med på operasjon-slipp-Fido-fri, og alt går som smurt. Helt til Timmy blir tatt til fange av sikkerhetssjefen og blir sperret utenfor det trygge gjerdet som omringer samfunnet. De ville zombiene går i sneglefart for å spise opp den lille gutten.

Fortvil ikke, Bill har nemlig tatt til seg vettet og har tatt med seg sin kone for å finne både Fido og Timmy, han ender opp med å slåss mot sikkerhetssjefen, men blir skutt i hodet og dør.
Fido blir sint og biter sikkerhetssjefen, redder Timmy og forsvinner derfra mens Zomcon tar av seg zombieutbruddet som oppstår.

Helen begraver Bill på den måten han alltid har ønsket, hodeløs, i frykt for å bli omgjort til en zombie. Fido ender opp som en slags stefar til Timmy og den nyfødte babyen. Og alle lever lykkelig alle sine dager, til og med datteren til sikkerhetssjefen, for hennes personlige zombieslave ble hennes far og hun har aldri sett ham snillere før i sitt liv.

8/10

En veldig søt film. Utrolig deilig å finne ut at filmen ikke ble noe dårligere den andre gangen jeg ser den. Morsom er den også, en forfriskende pust i en ellers alvorlig sjanger.

Som zombiefilm og skrekkfilm ville den nok ikke scoret så høyt, men dette er en zomcom (zombie komedie) og må derfor rangeres på en helt annen måte, en annen zomcom er Warm Bodies, men den falt ikke like godt i smak. Kanskje fordi den er romzomcom (romantisk zombie komedie), og jeg er ikke superbegeistret for romantiske filmer.

Nå skal oktober nytes!