Spooktober, 1-6

I fjor startet jeg og kona en tradisjon med å se en skrekkfilm per dag (minst) gjennom hele oktober, for jeg elsker halloween og alt som har med skrekk og gru å gjøre. I år har jeg gått grundigere frem i utvalget av filmer, samtidig som at kona har fått inn sine forslag også. Hun har blitt godt opplært i skrekk de siste årene.

Prøvde å velge filmer som ikke skulle være altfor dårlige, men hvor flinke var vi egentlig?
Dette er bare en anmeldelse i veldig korte trekk, ellers ville det blitt verdens lengste innlegg.

1. oktober, 2019

Halloween: Resurrection (2002)

Hvem er denne karen med kniv og maske på.

Tenkte å starte med en film fra Halloween-serien, for å feire at det endelig er oktober igjen.
Hadde ikke høye forventninger til filmen siden den ligger på en ganske dårlig karakter gjengs over alle nettsider som omhandler film.

Men den var verre enn forventet. Skuespillet var møl, Laurie Strode (Jamie Lee Curtis) døde i løpet av de første 10 minuttene (Ja, disse tidslinjene er ganske forvirrende) og de prøvde seg på noe som skulle være moderne på begynnelsen av 2000-tallet, men som per i dag er så hinsides flaut at jeg nesten ville grave meg ned i sofaen. 

Eneste som gjorde en god jobb var Michael Myers, men det er jo ikke så vanskelig så lenge man har kroppen til Michael, og kan veive med en kniv. Maska er forøvrig en av de styggeste Michael Myers-maskene som finnes. Og stort pluss til at kjenningsmelodien er utrolig fantastisk.

Den var i hvert fall hakket bedre enn Halloween III: Season of the Witch, for den omhandlet ikke Michael Myers i det hele tatt.

3/10



2. oktober, 2019



Paranormal Activity (2007)

Standard overdrivelse.

Jeg må innrømme noe. Jeg er ikke en fan av sånne filmer, de er kjedelige, jeg er ikke redd for det overnaturlige. Er ikke alltid jeg får med meg disse små, snedige effektene for jeg vet aldri hvor jeg skal fokusere øynene.

Gjennom hele filmen var jeg ekstremt irritert på en av hovedkarakterene, mannen i forholdet. Jeg syns han var ufin mot kjæresten sin, filmet hennes under hennes mest sårbare øyeblikk, og gjorde narr av henne. Han fikk som fortjent, sier kynikeren i meg.

Den er sikkert effektiv for de som liker den, men den går litt i populistiskfella, sånn som Blair Witch Project gjorde, i hvert fall for meg.

Overvurdert film.

4/10




3. oktober, 2019.


Cujo (1983)

En Stephen King-klassiker.

Er veldig mange år siden jeg så den for første gang, så filmen føltes ny ut for meg.
Og jeg er veldig lei meg for det, men jeg syns ikke den har eldet så bra.

Utroskap, misogynist (elskeren prøvde å voldta hovedkvinnen i filmen), veldig røff behandling av barnet som spiller i filmen, dumme valg utført i en livsfarlig situasjon, veldig utdatert førstehjelp.

Og jeg orker virkelig ikke høre et barn skrike gjennom en hel film, det skjærer fremdeles i ørene mine.

Jeg klarte ikke å vri hodet mitt rundt ved at jeg følte et ubehag med selve håndteringen av plottet.
Såpass mye at hunden egentlig bare var en bagatell, til tross for at hunden var selve skrekkdelen av filmen. 

Kanskje vi kan håpe på en nyversjon av Cujo, slik som  IT, Carrie og Pet Sematary har fått?
Jeg ville i hvert fall satt pris på det.

5/10

4. oktober, 2019


Jeepers Creeper (2001)

Hva spiser deg, Gilbert Grape?

Endelig en film jeg ikke hadde noen erfaring med i det hele tatt. Vet ikke hvorfor jeg aldri har sett en eneste Jeepers Creeper-film før. For den var ikke dårlig.

Den hadde humor, var også uhyggelig, samtidig som den hadde den typiske tidlig 2000-følelsen ved at den var litt tam. Det gjør ikke så mye i denne sjangeren heldigvis.

Det jeg derimot elsket med filmen var slutten, endelig en film som slutter på denne måten, uten å spolere noe for noen. Og sangen Jeepers Creepers sitter herved fast i hodet mitt.

6/10






5. oktober, 2019


Carrie (2013)

Ikke la deg lure, kjolen er egentlig rosa.

I fjor var originalen fra 1976 på agendaen, i år bestemte vi oss for å se på nyversjonen.
Den er helt lik, men også ulik. De sikter veldig på å treffe ungdommen i dag, og gjøre den mer overnaturlig med å gi henne evner som både er sterkere og mer i bruk enn i originalen.

Det er gode skuespillerpresentasjoner, men jeg føler at de har lagt bort det som gjorde originalen magisk. Du synes mer synd på Original-Carrie enn denne. De har også gjort slutten mer mild, på en måte, flere karakterer blir skånet fra Carries vrede. Scenen i ballsalen derimot er mer grotesk. En solid film, men sjarmen er borte.

Originale Carrie er en sterk 8/10, denne havner et stykke ned i forhold.

6/10

6. oktober, 2019



Jeepers Creepers 2 (2003)

Vanskelig å puste når du er fanget i en vinge av hud.

Oppfølgeren til filmen vi så 4. oktober, denne har litt mer tenåringsfølelse enn forrige film.
Ungdommer fanget i en buss, en ekkel vingedemon som vil spise dem alle, en etter en.
Veldig glad for at en uspiselig karakter i filmen var svært så velsmakende for demonen.

Den var helt grei underholdning, men trenger ikke se den igjen, til tross for at Jeepers Creepers-demonen egentlig ser ganske tøff ut.

5/10