Det rare 70-tallet

Hva tenker du når du tenker på 70-tallet? Var du i det hele tatt født?
Jeg var garantert ikke en fjern tanke, kanskje såvidt en fremtidig drøm.

Selvfølgelig er jeg en drøm, jeg er jo fantastisk.

Neida, joda, hva tenker jeg, som en del av millenniumsgenerasjonen (folk født fra begynnelsen av 80-tallet, til midten av 90-tallet)?

Jeg tenker på hippier med slengbukser, blomster i håret, fri flyt av rusmidler og sex.
Ingen tanker om filmer streifer tankene mine, den fylles bare opp med god musikk.

Så jeg saumfarer heller litt ukjente filmer fra dette tiåret for å få et inntrykk, om enn noe påvirket av skyggesiden av syttitallet. For skaperne av disse må vel ha inntatt noe sterkere enn syre?

Squirm (1976)

Coveret må ha inspirert mange heavy metal-grupper i ettertid.

På godt norsk heter denne filmen Krypende Død, de var igjen veldig gode på oversettelser.

Dette er dog ifølge IMdB, på Wikipedia heter denne Mark - de biter!
Jeg vet ikke hvilken jeg foretrekker for å være helt ærlig.

Denne filmen er ganske kjent for å være relativt elendig. Ikke bare elendig når jeg tenker meg om, helt grusomt dårlig. 

Vi er i en liten småby i Georgia, USA. En storm fører til at strømlinja blir ødelagt og strømmer hele bakken i området. Spennende! (badum-tu-tish).

En mann som driver meitemarkbutikk (kanskje snarere fiskeagnsbutikk) får inn en levering på 100.000 blodormer og fjæremark. Jeg har ikke peiling på hva disse artene er, men de har faktasider på internett om du er videre interessert. Uansett hva de er, så har de i hvert fall klart å rømme ifra lastebilen. Hvordan 100.000 mark kan plutselig rømme fra en lastebil uten at det blir oppdaget er for meg et mysterium.

En fyr bestiller et glass drikkelig eggekrem, finner en mark oppi drikken, men alle tror han bare tøyser og tuller for å få pengene tilbake eller noe. Sheriffen mener nå at denne karen her, han er en ordentlig kriminell pøbel som bare er ute etter ugagn. Konklusjonen er dratt, ikke litt overdramatisk.

Godt tips; Sørg for å drikke/spise opp alt før du klager. Så får du både nyte produktet du allerede hadde, og et tilsvarende etterpå. Riktig så god 2 for 1-reklame.

Så er vi litt frem og tilbake med savnede mark, kjærlighet og et skjelett som blir oppdaget.
En god miks, med andre ord. Problemet er at denne "rebellen" som sa ifra om mark i glasset var den som fant skjelettet, og dermed mener sheriffen at han rett og slett er superkriminell og burde fengsles.

Tenk deg det da, først oppdage noe ekkelt i maten/drikken, så finne et lik, og dermed bare bli ansett som trøbbelmaker. Av selveste sheriffen! Logikken her er til å ta og føle på.

Noen er på fisketur i en liten båt. Den ene får plutselig fjeset full av mark som spiser seg innover.

Ikke en anbefalt kur mot uren hud.

Sheriffen bryr seg ikke nevneverdig om noen ting. Ikke noe annet enn bagateller i hvert fall.
Flere lik dukker opp, men det er tid for middag.

Rundt middagsbordet får denne rebellen en lynende idé (he-he) om at det er strømmet i den våte bakken som gjør at alle mark i området har blitt til menneskespisende monstre.

Så faller et tre over huset, og mark spruter ut overalt.

Sheriffen blir omsider spist av mark, han også.

Rebellen og fyren med mark i trynet (som tydeligvis har blitt en slags markgud) slåss.
Guden stod for fall, og alle klatret opp i trær for å overleve. Helt til en reparatør fikk fikset strømmen og byen ikke lenger var et ormehull (he-he, igjen).

Jeg må bare markere (fniiis) at dette var en utrolig dum film.

3/10

Jeg kan ikke helt forstå hvordan en film være så intetsigende. Drapsmark høres jo ut som en god idé på papiret, hadde de bare tilført litt dybde og innhold. 

Sitter bare her og klør meg i hodet, hva i all verden var det de røyka?

Laserblast (1978)

Her vet du, her har vi alt på én gang. Science fiction på høyt plan.

Denne filmen heter Lasermannen i Norge. Hvorfor ikke bare laserskudd? Hvorfor er vi så opphengt i å legge til mannen etter hvert ord? Garderobemannen, pølsemannen, markisemannen, lommemannen.

Jeg driver med komedie fra øverste hylle her. Beklager.

Dette oser lavbudsjett, noe det også er.

En ung fyr, Billy, går rundt i ørkenen med zombiesminke type Dawn of the Dead fra samme året.
Da snakker vi grønnblått ansikt med slitne øyne. På armen har han en laserpistol på tube som tres over armen. Romskip kommer til syne, to stop motion romvesener kommer ut og det blir skytefest. Romvesene vant.

Her har vi Zombilly. Zombie + Billy?

Billy våkner opp i senga.

Billy er en kjekk kar, hele livet ligger foran hans føtter. Bortsett fra at de ikke gjør det.
Han er kanskje midtpunktet gjennom hele filmen, men han er en taper.

Det syntes alle. Til og med de kvisete gutta med nerdebriller gjør narr av Billy. Kanskje fordi han kjører rundt i en van? Hvem vet!

Han har i hvert fall hell i kjærligheten.

Stort fokus på at hans kjæreste har en gal bestefar som truer med å skyte ham, mens han mumler noe om en krig i ørken.

Billy syntes at alt er leit, så han kjører seg en tur ut i ørkenen, og ramler over et laservåpen som kun fungerer hvis han tar på seg et merkelig halskjede. Dette halskjedet etser seg inn i kroppen hans, og hver gang han skyter så blir han mer og mer utenomjordisk.

Hvis dette er bieffekten av å bruke våpenet, altså å ligne på en 00s emo, hvor kan jeg melde meg som frivillig?

Dette våpenet gir ham muligheten til å ta hevn på alle i hele byen. Så han skyter noen biler med folk i. Ganske mange biler egentlig. Eksplosjonsfaktoren er høy. Skyter litt politifolk, ingen ser ut til å kunne stoppe den utenomjordiske versjonen av Billy.

Men fortvil ikke, jordboere. Romvesnene er her for å redde dagen.

Som en fin miks av skilpadde, E.T og dinosaur.

De står på et hustak og skyter ned Billy med sine avanserte laservåpen, og Billy faller om død på bakken. Hans utseendet endrer seg fra utenomjordisk til menneskelig igjen, men det er ingen lykkelig slutt. Han er død, virkelig død.

Det samme er 70-tallet.

2/10

For en tur, fra under bakken til ut i verdensrommet. Det var ingen begrensninger.

De skal ha for å prøve ut noe nytt, men jeg er glad vi er litt forbi dette her.

Likevel har jeg på følelsen at det ikke er siste gangen jeg ser makkverk (he-he-he-he) fra dette rare tiåret.