Spooktober, 7-13

Som sagt, må dele opp Spooktober i bolker så det ikke blir metersvis med tekst, så her er fortsettelsen. Har jeg forresten sagt at jeg elsker oktober? Det er mørkt, det er kaldt, skrekkfilmene hagler inn, og når oktober "endelig" er ferdig så får jeg lov til å både sette på julemusikk og småpynte med julepynt. Jeg stortrives!

I retrospektiv føler jeg at utvalget ikke ble like stor hit som ønsket.

7. oktober, 2019

Ma (2019)

Jeg er på team Ma.

Her har du et kroneksempel på at noen ganger er trailere til filmer mye bedre enn filmen i seg selv.

Jeg er betydelig eldre enn de som filmen er myntet på. Hvordan kan man forklare det?
Vel, er du ung, og fresh, og hva enn, så heier du på ungdommen.
Er du som meg, litt eldre, litt bitter på verden, stor dose misantropisk, så heier du på Ma. Sånn er det bare.

Ma er den eneste som trekker filmen opp, kanskje også Juliette Lewis (Natural Born Killers), som her spiller moren til en av de uheldige ungdommene, og tidligere mobber av nevnte Ma.

Skuespillet ellers er begredelig, det er rett og slett en veldig flat film som etterlater en flau eim.
Men jeg er svært glad for at Lipps Inc. - Funkytown er i sentral fokus i en av de mange festscenene.

Karakteren er gitt på en god dag, så ta den med en klype salt, dette er en skuffelse.

4/10





8. oktober, 2019




Jeepers Creepers 3 (2017)

Alle gode ting er tre, eller?

Uff da, her kommer det. En oppfølger som kommer ut flere år etter de to første filmene, og som i tillegg skal være satt til å være mellom Jeepers Creepers og Jeepers Creepers 2.

Nå som vi så de andre filmene ikke lenge før denne kom på skjermen så var det bare å riste på hodet. Jeepers Creepers ligner ikke på den samme demonen som i de andre. Plottet gir ikke mening i forhold til de andre heller. De har lagt til og fjernet informasjon og fakta som ble brukt tidligere. 

Jeg og kona utvekslet litt blikk, litt himling med øynene, samt litt påtatt latter, for vi visste ikke helt hvordan vi skulle forholde oss til denne. Hjelpes, gi oss 80 til tidlig 00-tallet tilbake.

3/10

9. oktober, 2019

Leatherface: Texas Chainsaw Massacre III (1990)

Bubba ble ersattet med Junior i denne filmen.

Oi da, sa jeg tidligere at jeg skulle ønske at 80 til tidlig 00-tallet skulle tilbake? Jeg angrer.
Dette er den tredje filmen i Texas Chainsaw Massacre-universet, men Leatherface er ikke den samme som i de to første. Denne her har ingen personlighet, ingen har noen personlighet i denne filmen.

Stor mangel på sjokkfaktor, lite med blod, en gammel dame som ler med autotune (skal være en vokal stemmebåndsmaskin for folk som har hatt strupekreft) for humorens skyld. Hvor lavt sank de til slutt? Filmens slutt bygger opp til en oppfølger, men Junior ble den siste Leatherface av sitt slag.
Tusen takk for det.

3/10





10. oktober, 2019


The Skeleton Key (2005)

Tilbake til det overnaturlige. Hoodoo (må ikke forveksles med voodoo), blues og hemmeligheter i New Orleans. Filmen er ikke særlig skummel, den føles mer som en thriller. Psykologisk thriller om du overhodet ikke tror på svart magi.

Hovedkarakteren er til å spy av. Ikke skuespillet i seg selv, hun gjør en dyktig jobb, men hun spiller en hjemmesykepleier som tar seg altfor mye til rette. Jobben hennes er å passe på en slagrammet mann, ikke å åpne alle mulige dører og drive med heksejakt. Selv om hun til slutt har rett i sine nevrotiske tanker.

Slutten likte jeg, jeg er som vanlig på lag med de onde.

5/10





11. oktober, 2019


Annabelle Comes Home (2019)

Når jentungen i huset ønsker seg en dukke til jul.

Jeg hadde sett den før, på kino i Oslo alene, hvor jeg i tillegg duppet av fordi jeg var sliten.
Hadde stor tro på at kona og en kamerat ville like denne filmen, siden vi fra før har sett mye fra Conjuring-universet sammen (og fordi IT: Chapter 2 ikke lenger går på kino).

Jeg gliste gjennom hele filmen i håp om at det ville bygge opp til at de skulle være livredd for skvettesekvenser når som helst - og det funket.  

(skvettesekvenser = jumpscares)

Filmen bygger opp, man sitter litt i spenning, men så er det faktisk ikke noe som skjer. Ganske interessant måte å gjøre det på når "alle" andre filmer har tusen skvettesekvenser, man blir frustrert.

Det er litt der filmen scorer høyt, at den gir forventninger som ikke skjer, på en positiv måte.

7/10

12. oktober, 2019



Look Away (2018)

Alle liker vel å leke med vanndugg på speiloverflater?

Filmen som vi ikke skulle se. Planen var egentlig en helt annen film, men jeg hadde feil versjon, så i panikk fant jeg en helt annen i siste sekund før biffen på bordet ble kald.

Filmen er på ingen måte en helt vanlig skrekkfilm, den er mer psykologisk thriller med scener som er utrolig ubehagelige å være vitne til. Det er ikke noe særlig blod, det er ingen monstre, men en ubekvem seksuell tone som gjør at man vil snu seg litt bort.

Har litt Carrie-følelse rundt hovedpersonen; utstøtt, mobbet, ingen liker henne, alle syns hun er stygg.
En veldig godt laget film av nyere tid.

Ble det en bra nødløsning? Vel, jeg vil si det gikk overraskende bra.

7/10

13. oktober, 2019

The Town That Dreaded Sundown (2014)

Jeg valgte faktisk filmen ene og alene for tittelen hørtes så depressiv ut.

Visste ingenting om filmen, var bare tittelen som ropte "se meg nå, du vil ikke angre!", så da var det bare å hoppe i det.

Filmen er en nyversjon av en film fra 70-tallet, og begge er basert på ekte mord som ble begått i Texarkana i 1946. Leste meg litt opp på dette etter filmen, og må si de har hentet endel inspirasjon fra virkeligheten, selv om slutten er så langt fra virkeligheten som mulig. Den ekte morderen ble aldri funnet.

Før jeg visste noen ting så følte jeg at det var en litt tam slasherfilm. Den følger alle tropene, folk dør som fluer og morderen er en stor kar som aldri ser ut til å gå tom for luft (som Jason Voorhees, Michael Myers, Victor Crowley). Effektene på enkelte av mordene er veldig godt laget, men det holder ikke når slutten er så banal at jeg skrur av TVen med et gjesp.

Virkeligheten er mye mer spennende.

5/10